Det er ingen nyhet at vi lærer best av ting vi opplever selv. Er du med å skape, diskutere og bygge noe sammen med andre vil du også føle eierskap til opplevelsen og kunnskapen du tilegner deg, og på den måten huske den bedre. Likevel setter de fleste lit til teksttunge Power-Point presentasjoner og "Klikk neste" e-læringskurs som virkemidler. Knut Sverre, rådgiver i Hyper, forteller at denne læringsmetoden aldri har fungert særlig godt.

- Istedenfor å benytte seg av passive læringssituasjoner, handler det om å bruke teknologien som fasilitator for opplæringen. Et hjelpemiddel som setter i gang handling, tankevirksomhet og engasjement hos de som skal lære.

Digital læringsarena
I samarbeid med Norges Bank gjorde Hyper nettopp dette. I jubileumsåret 2016 ville banken anstrenge seg ekstra for å bli mer åpen og inkluderende. Hensikten var å bruke teknologi som grunnlag for opplæring av Norges kanskje minst mottakelige målgruppe – tenåringer på videregående skole. Og tema? Styringsrenter, makroøkonomi, lån og fondsforvaltning.

- Spørsmålet var hvordan vi kunne få dagens ungdom interesserte i økonomiske spørsmål, når undersøkelser viser at halvparten av personer mellom 18 og 20 år ikke klarer å forklare hvordan renter fungerer, forteller han.

Riv ned, bygg opp
Svaret ble et interaktivt kunnskapssenter som byrået utviklet sammen med sine partnere Sixsides og Back. Ikke i form av «se, ta på og opplev», men som et rollespill hvor ungdommene konkurrerte mot hverandre. Her handler det ikke om å bli fortalt hvordan den økonomiske utviklingen har vært gjennom tidene, men å faktisk skape den og oppleve den selv.

- Grunnkonseptet vårt var «riv ned, bygg opp». For at ungdommene i det hele tatt skulle forstå hvorfor økonomien er som den er, måtte vi først ta dem med tilbake i tid, sier Sverre.

Spillet begynner i tiden da penger ikke fantes, og bytting av varer var måten menneskene skaffet seg nye eiendeler, mat og klær på. Deretter blir ungdommene tatt gjennom en økonomisk tidsreise, der de begynner som bankansatte, låner ut penger, opptrer som sentralbank og forvaltere i oljefondet. Det laget som lykkes best med dette, vinner spillet.

- De får kjenne det på kroppen, hvordan deres avgjørelser påvirker samfunnet og andre menneskers liv, sier han.

Næringslivet må følge etter
Sverre mener bedrifts-Norge har mye å lære når det kommer til opplæring og engasjement hos ansatte, og at teknologien kan være en viktig støttespiller i prosessen.

- Det som er viktig er at hele opplæringen er bygget på teorien om dialogbasert læring, der alle lærer av hverandre i samtaler og sonderinger. Teknologien skal være fasilitator for situasjonene som gjør disse øyeblikkene mulig, sier han.

Som byrå har Hyper ved flere anledninger fått bekreftet at historiefortelling gjennom rollespill, engasjement og deltakelse gjør at kunnskap sitter mye bedre. Sverre poengterer viktigheten av flere slike læringsarenaer hos selskaper i fremtiden. Når økt kompetanse hos de ansatte blir avgjørende for å lykkes, handler det om å tilpasse seg de plattformene de fleste mennesker nå er vant til å operere på, og videreutvikle disse til profesjonelt bruk.

- Tenk over hvordan folk er vant til å lære og konsumere informasjon til daglig. Da funker det ikke å tilby kjedelige, utdaterte løsninger på jobb eller skole, sier han.

Med teknologi som grunnlag
Hvorfor er bruk av teknologi i opplæringen så viktig? Brukes den riktig vil den få deg til å føle, erfare, oppleve og huske det du har lært på en helt egen måte. Istedenfor at opplæringen skal føles som en formaning fra ledelsen, vil engasjementet sitte i ryggmargen hos de ansatte.

- Formidler du kunnskapen på en engasjerende måte, med teknologien som fasilitator og sterkt fokus kan dere komme langt, sier Sverre.

Kunnskap og opplæring er imidlertid lite verdt om ikke de ansatte klarer å praktisere det i daglige gjøremål. Her kan teknologien også spille en viktig rolle til opplæring i å takle situasjoner som oppstår som en del av jobben. Akkurat som elevene på videregående skoler får lære hvordan deres handlinger har konsekvenser for økonomien når de besøker kunnskapssenteret. På denne måten kan bedriftene hjelpe målgruppen med å praktisere det de har lært i problemsituasjonen.

- Er du som leder ikke bevisst på denne helheten, skal det svært mye til for å lykkes, avslutter Sverre.

Trenger du hjelp til opplæring og engasjement hos dine ansatte? Ta kontakt med Knut Sverre i Hyper.