Det norske medielandskapet vil endre seg mye og raskt i år, og skape store muligheter for norske virksomheter og organisasjoner. Her er de fem viktigste endringene vi regner med:

Papiravisens død. Den har vært lenge varslet, men papiravisen er endelig i ferd med å dø. I år flytter den inn på helsehus. Økte kostnader og mer digitale leservaner setter press på papir. Når Dagsavisen halverer antallet avisdager og VG fremskynder deadline fra midnatt til 19:30 blir det kø i døren på trykkeriet og dyrt å være med avisbudet. Spørsmålet er når de største publikasjonene sitter igjen med fredag og/eller lørdag som eneste papirdag?

Ny rytme og ressursbruk. Dette betyr ny rytme i redaksjonene og endrede prioriteringer av ressursene. Internasjonalt svarer medie-toppledere til Reuters-instituttet at de vil prioritere «forklart»-stoff, «spørsmål- og svar»-saker og inspirerende gladsaker. Vi regner med fortsatt høyt trykk på løpende breaking-nyheter, der «alt» må dekkes, mens øvrige ressurser prioriteres på langlesing, gravesaker og unikt stoff til helgeproduktene.

All vekst digital. Kun medielederne som ikke følger med i timen vil satse på papir. Vekstprosjekter vil være digitale, og overalt ventes det høyere trykk på podkaster, video, digitale produkter og nyhetsbrev. Elon Musk har skapt uro rundt Twitter, og medieinvesteringene i TikTok er på vei opp – så spørsmålet er bare når kidsa blir skremt av at gamlingene flytter inn. De unge leser uansett digitalt og flyktig og helst gratis, uten samme lojalitet som gamle papirlesere. Det skaper press på den digitale forretningsmodellen og trykk på annonsetrafikk. Ingen i Norge har dessuten så langt klart å skape et bedre digitalprodukt enn PDF-avisen. 

Watch24. Vi tror på fortsatt rush av nyetableringer av nisjeaviser på som satser på å bli «bransjebål», med bred rapportering av hva som skjer og nytt om navn. Gjennom hard satsing på stillingsannonsemarkedet, med lave inngangsbarrierer og stadig bredere riksmedier, ligger det lønnsomhet her. Spill på pressestøtte og bransjeturbulens kan gi nyetableringer av viktige og tema-rettede medier, á la Altinget. Så er spørsmålet om det blir mer satsing på kritisk journalistikk etter hvert. Et annet bransjebål er lokalavisene, som med pressestøtte og lokale annonsører styrker seg og skaper en dynamisk konkurranse om å dekke nærmiljøet.

Innflyternes innflytelse. Hva som er på agendaen smitter i stadig større grad over fra superengasjerte brukere og private «aktivistjournalister» i sosiale medier til de redaktørstyrte mediene. Særlig for regulatorisk og politiske eksponerte virksomheter, og kjente merkenavn, kan dette påvirke mediedekningen og dialogen om rammebetingelsene. 

I sum skjer det store endringer i rammebetingelsene for norske medier. Det vil endre prioriteringene og hvordan mediene jobber, og skape store muligheter for alle som gjør analyse- og strategijobben riktig. Da kan en nå frem med riktig budskap, til rett medium, i rett format – og nå de riktige målene.