Plattformer for e-læring blir stadig mer populære, og med god grunn. Pandemien satte fart på en utvikling som før eller siden ville komme, men som nå kom som en dyd av nødvendighet. Terskelen for å ta i bruk disse gode hjelpemidlene ble ikke lavere på grunn av Covid, men pandemien satte fart på mange bedrifter slik at de fikk tatt steget over på «den andre siden». Fysiske møter har blitt sjelden vare, og umiddelbar og interaktiv online kommunikasjon har blitt den nye standarden.

I dag er de fleste barnesykdommene et tilbakelagt stadium for e-læring og avansert online kommunikasjon. De fleste bransjer kan dra nytte av hjelpemidlene, og kunnskapene og informasjonen som finnes på plattformene kan utnyttes bedre.

Her er noen elementer som e-læring kan være med på å løse:

• Fysisk, stasjonær opplæring skjer gjerne etter et fastlagt mønster og en timeplan. Ofte må også deltakerne har individuell transport til et sted, og dette krever både tid og andre ressurser. Selve presentasjonsformen er ofte monoton, og i «sanntid», og i samme tempo for alle: Når en leksjon er over, er det ikke mulig å spole tilbake for en repetisjon. Plattformer for e-læring kan løse disse problemene. Her blir kunnskap overført på en mye mer variert og individuell måte, blant annet via øvelser, videoer eller infografikk. Du kan hele tiden gå tilbake i materialet, siden det alltid er tilgjengelig. Dermed kan du fordype deg i det du har problemer med, og ganske enkelt hoppe over alt du allerede vet, for å si det litt enkelt. I tillegg blir det lett å få oversikt over framgangen til hver enkelt deltaker.
• Som vi allerede har vært inne på, er fysisk transport og forpleining av mennesker en komplisert, kostbar og tidkrevende affære. Setter man kostnadene for e-læring opp mot prisen for fysisk kursing av medarbeidere, er det ingen tvil om hvem som vinner. I tillegg kan programmene brukes flere ganger, på et ubegrenset antall deltakere, når som helst, og gjerne i flere år. «Hvorfor gjorde vi ikke dette tidligere?» spør mange seg i dag.
   
• Avstanden mellom de ansatte, både fysisk og tidsmessig (for eksempel ved skiftarbeid) er også en utfordring ved tradisjonell opplæring. Ved e-læring trenger ikke deltakerne verken være på samme tid eller sted, men kan gå gjennom materialet når de har tid og anledning.
   
• «Tid og anledning» har for øvrig blitt mangelvare i det siste, og ofte er det vanskelig å sette av dedikert tid til opplæring. Det å sette både opplæring og «læreren» på vent til man har tid, er en uvurderlig fordel med e-læringsplattformer. Automatiske prosesser som genererer testrapporter er en ekstra fordel for de som er ansvarlige for opplæringen.
  
  

Videokonferanser innebygd

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, og Covid har definitivt spart mange for mye tid, penger og frustrasjon ved å ta konferanser via video i stedet for fysiske sammenkomster. De fleste e-læringsplattformene inneholder også programmer for videokonferanser. Programmene kan brukes til alt fra enkle møter med leverandører til massemøter med deltakere verden rundt. Og naturligvis kan også en «e-lærer» samle kursdeltakere til en oppklaringsrunde om viktige og/eller uklare elementer i et kurs. Det som før krevde en flyreise, hotell, restaurant og kurslokaler, er nå bare et museklikk unna.

Hva skjer framover?

I løpet av det siste halvannet året har vi sett at e-opplæring og videokonferanser har tatt av som aldri før. Det som tidligere var litt eksotiske kommunikasjonsmetoder har blitt tvingende nødvendige. Disse endringene har ofte gjort bedrifter mer effektive, og kostnadene for fysiske møter er sterkt redusert.

Vi er over en stor terskel, på godt og vondt. Mange har spart penger som de tidligere måtte bruke på hoteller, kursarrangører og andre som tjente gode penger på dette.

Det vi nå sitter igjen med, er en ny og mer åpen holdning til alternativ, elektronisk kommunikasjon innen kurs, konferanser, messer og andre store og små sammenkomster. Vi måtte stoppe opp, og tenke: «Finnes det alternative metoder å gjennomføre dette møtet på?» Og det fantes, og metodene kom for å bli – i hvert fall i mange tilfeller. Men over tid bør vi kanskje håpe at mennesker også kan treffes mer fysisk, og omgås sosialt slik som før. Da kan vi få det beste av to verdener.