Meta har siden november i fjor gitt europeiske brukere muligheten til å velge reklamefrie versjoner av Facebook og Instagram. Grepet er Metas svar på EUs strenge personvernregler.
- Meta har tvunget millioner av brukere over hele EU inn i et todelt valg: betal eller samtykk, sier Thierry Breton, EUs kommissær for det indre marked.
Metas betalingsløsninger innebærer helt konkret at brukerne enten må betale for å unngå innsamling av opplysninger om dem – eller samtykke til datadeling hvis de vil fortsette å bruke Facebook og Instagram gratis.
- Vår foreløpige konklusjon er at dette er et brudd på DMA, sier Breton.
DMA (Digital Markets Act), er forkortelsen på loven om digitale markeder som trådte i kraft 7. mars.
- Vi ser fram til ytterligere konstruktiv dialog med EU-kommisjonen for å få en avslutning på denne etterforskningen, sier en talsperson for Meta.
Teknologigiganten kan nå svare EU og unngå en bot dersom de endrer sin modell slik at den svarer på EUs bekymringer. Dersom EU-kommisjonen ikke er fornøyd, risikerer Meta i første omgang bøter på opptil 10 prosent av selskapets omsetning. Metas totale omsetning var i fjor på rundt 135 milliarder dollar.
Etter at de to nye datalovene Digital Services Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA) trådte i kraft tidligere i år, har EU-kommisjonen innledet flere granskinger mot noen av de største nettgigantene.
DMA har som mål å skape mer rettferdige konkurranseforhold ved at brukerne skal få flere og friere valg når de begir seg ut på det digitale verdensmarkedet.
I henhold til den nye loven kan kommisjonen ilegge bøter på opp til 10 prosent av et selskaps globale inntekter, et nivå som kan økes til 20 prosent ved gjentatte brudd. For de aktuelle teknologiselskapene kan bøtene bli astronomiske.
I siste instans forbeholder EU seg retten til å løse opp selskaper som ikke retter seg etter DMA.
Kommentér