Artikkel 11 og 13 i Opphavsrettsdirektivet passerte EU-parlamentet i forrige uke, til stor bekymring fra mange av parlamentets politikere. Men det nye direktivet representerer muligheter for rettighetshavere samtidig som utfordringene det skaper, lar seg løse med smart bruk av teknologi.

Les også: Omstridte nye internettregler godkjent av EUs medlemsland

Parlamentarikere, bransjefolk og vanlige internettbrukere frykter at de nye kravene til nyhetsplattformer som Google og Apple, om at de må betale for innholdet de formidler og at plattformer for innholdsdeling holdes ansvarlig for å sjekke opphavsretten til materialet som blir publisert, kommer til å endre Internett dramatisk.

Krever gode filtre og enkelt tilgjengelig rettighetsinformasjon
Den viktigste endringen som følger av Artikkel 13, er at alle plattformer som tillater deling av innhold, for eksempel YouTube og Facebook, nå selv blir ansvarlig for å sjekke opphavsretten på det brukerne publiserer, før det blir publisert. I dag er dette rettighetshavernes ansvar å følge opp.

Tidligere var det også nok at en innholdsplattform tok ned det publiserte innholdet når de ble gjort oppmerksomme på en opphavsrettkonflikt. Artikkel 13 gjør derimot plattformen ansvarlig for et eventuelt brudd på opphavsretten.

Å håndtere disse nye utfordringene manuelt er ikke realistisk. Medieplattformer blir nødt til å investere i automatiserte filtre som klarer å identifisere – og stoppe – ulovlig materiale fra å bli lastet opp. Hvis de ikke er i stand til, eller har råd til, å ta slike filtre i bruk, kan de bli nødt til å stoppe all deling av innhold fra alle brukere. Det kan bli sett på som sensur og på sikt redusere åpenhet på Internett.

Fordi det er vanskelig å spore opphavsrett på nettet i dag, kan Artikkel 13 potensielt endre hele Copyright-feltet. Hvis rettighetshavere, inklusive journalister og fotografer, fortsatt ønsker at innholdet de produserer skal bli spredt og kommersialisert på nettet, er de nødt til å sørge for at rettighetsinformasjonen er lett tilgjengelig og kjent når innholdsplattformene har behov for å verifisere det.

«Medieplattformer blir nødt til å investere i automatiserte filtre som klarer å identifisere – og stoppe – ulovlig materiale fra å bli lastet opp.»

Kan endre forretningsmodeller i nyhets- og mediebransjen
Artikkel 11 krever at nyhetsformidlere som Google og Apple skal betale en avgift når de distribuerer en nyhetslenke. Det har ført til bekymring for at færre nyheter kommer til å bli spredt på denne måten i fremtiden.

For nyhetsorganisasjoner er faren at de ikke lenger vil kunne basere seg på disse godt etablerte kanalene for distribusjon når direktivet trer i kraft. Dermed blir de avhengig av sine egne hjemmesider og apper, i kombinasjon med søkemotoroptimalisering, for å sikre at innhold blir oppdaget.

En tilpasning til den nye lovgivningen innebærer at nyhets- og medieorganisasjoner i økende grad fokuserer på egne brukere ved å rette seg direkte til seerne og lesere gjennom abonnementer og medlemskap – fremfor å stole på en tredjepart. Dette vil i noen tilfeller kreve at aktørene endrer sine forretningsmodeller.

David Ingham, Digital Partner Media & Entertainment i Cognizant