I iveren etter å overanalysere alt som skjer i norsk langrenn for tiden, forsvinner det åpenbare i blodtåka: Sundby vs Lersveen dreier seg om èn fyr som for øyeblikket ikke orker oppsynet på en annen fyr. Det er menneskelig fullt forståelig. Og aller viktigst: det går over.
Det ser alltid ganske klønete ut når man er smørblid så lenge spørsmålene er hyggelige, men blir lynende forbannet når det ubehagelige kommer opp. Det vet både Sundby og Skiforbundet godt. Likevel er de såpass sinte at de lar følelser styre over fornuften. Lurt? Neppe. Farlig? Ikke for annet en omdømmet til Sundby, Løfshus & co.
Gunnar Bodahl Johansen oppsummerte det på en grei måte i Kampanje:
- Det er selvfølgelig en menneskerett å velge hvem man vil snakke med, til og med journalister, men jeg syns det er uklokt å la være.
Farlig for pressefriheten ville det først blitt hvis langrennsgjengen hadde valgt å boikotte hele TV 2 – og ikke bare Lersveen. Da kan vi begynne å snakke om fundemental problematikk rundt pressefriheten.
Men det har altså ikke skjedd.
TV 2 får fortsatt svar på sine spørsmål, og lage sine innslag og artikler på lik linje med andre medier.
Da koker problematikken i praksis ned til bylineonani og vaktlistelogistikk i TV 2 - selv om enkelte pressefolk ønsker å gjøre dette til en prinsippdiskusjon.
TV 2 Sportens fornuftige nyhetsleder Espen Solbakken har skjønt dette.
- Vi har valgt å prioritere innhold framfor å stå hardt på hvilken reporter som stiller spørsmålene, sa Solbakken nylig til Kampanje.
Jeg har selv opplevd at både Olympiatoppen og enkelte særforbund ved flere anledninger har valgt å boikotte enkelte medier – sågar nekte dem å være til stede på åpne pressekonferanser - fordi den redaksjonelle linjen «ikke har passet».
Det er ugreit, og prinsipielt i en helt annen divisjon enn Skiforbundets forbigående feide med Lersveen. Men disse situasjonene har stort sett blitt løst ved at «noen har snakket sammen» på bakrommet og funnet minnelige løsninger.
Enkelte ganger er sinne og dumskap akkurat dèt: sinne og dumskap. Ikke blytunge konspirasjoner mot pressefriheten.
Pål Tømmerhoel
Kommunikasjonsrådgiver i Mediamenn – og tidligere journalist