NRK Brennpunkt sendte tirsdag dokumentaren «Pels», hvor det ble avdekket forhold i pelsdyrnæringen som fikk Mattilsynet til å uttale at det var «sjokkerende» og «ikke holdbart i 2014». Dokumentaren er laget av produksjonsselskapet Piraya Film, med dyrevernaktivisten Ola Waagen som regissør. Også hovedpersonen i filmen er aktivist, og Piraya tar i bruk kontroversielle journalistiske metoder for å dokumentere det de mener er alvorlige overgrep mot dyr. I filmen opererer Frank Nervik med falsk identitet og skjult kamera, og gir seg ut for å være en som ønsker å starte pelsdyroppdrett selv, og derfor ønsker opplæring av erfarne og seriøse oppdrettere i bransjen. Nå varsler Norges Pelsdyralslag, som er medlemsorganisasjonen for de rundt 350 pelsdyrgårdene i Norge, at de vil klage NRK inn for Pressens faglige utvalg (PFU) for dokumentaren. Organisasjonen reagerer særlig på bruken av skjult kamera og falsk identitet.

- Vi mener det hadde vært fullt mulig å lage en dokumentar om norsk pelsdyrnæring uten å så til de grader bryte presseetiske retningslinjer. NRK sier de ikke kunne fått fram dette på noen annen måte, men hvordan kan de si det når de ikke engang har forsøkt? spør Guri Wormdahl, informasjonssjef i Norges Pelsdyralslag.

Pressens etiske rettesnor, Vær Varsom-plakaten, stiller strenge krav til bruk av falsk identitet og skjult kamera. I plakatens paragraf 3.10 heter det: «Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.»

NRK sier de ikke kunne avdekket disse overtrampene på noen annen måte enn ved bruk av disse virkemidlene. Ekspert på presseetikk og tidligere medarbeider ved Institutt for journalistikk, Gunnar Bodahl-Johansen, er enig med NRK i at det siste leddet i paragrafen er oppfylt.

- Det er ikke tvil om at det er sterke bilder av dyr som lider, og at filmen avslører holdninger som jeg opplever som ganske skremmende. Dette er forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning som bør avdekkes for offentligheten, sier Bodahl-Johansen.

Skal ha prøvd: Gunnar Bodahl-Johansen spør seg om NRK har prøvd å dokumentere overgrepene mot dyr på annet vis enn ved bruk av falsk identitet.

- Problematisk å bruke aktivister
Bodahl-Johansen er imidlertid mer i tvil om hvorvidt det andre kravet i paragrafen er innfridd – at forholdene ikke kunne vært avslørt på annet vis.

- Jeg vet ikke hvordan man skulle gjort det, men spørsmålet er om man har prøvd. Det er en interessant problemstilling for en seriøs redaksjon som NRK, når de kjøper en film av en underleverandør og viser den, sier Bodahl-Johansen.

Han er også skeptisk til at aktivister har spilt en så sentral rolle i utformingen av filmen.

- Jeg synes det er veldig problematisk å bruke aktivister. Heller ikke journalister er objektive eller nøytrale, det er nettopp derfor den journalistiske metoden skal ivareta hensynet til en nøytral fremstilling. Det er åpenbart at en aktivists ståsted påvirker hans observasjoner, derfor blir kontrollen av filmen viktig for NRK. Jeg vet ikke hvilke forholdsregler NRK har tatt for å ivareta dette, sier Bodahl-Johansen.

Han tror likevel, når alt kommer til alt, at PFU kommer til å gi dokumentaren sin velsignelse.

- Jeg tror de vil si at dette er forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning som vanskelig kan avdekkes på annen måte, og at filmen derfor er innenfor god presseskikk. Det kan hende de vil komme med noen kritiske bemerkninger, men det er ikke sikkert det heller.

Bodahl-Johansen mener dramaturgien i filmen, med aktivister som «lusker seg fram», speider med kikkert og klatrer over gjerder, bidrar til å mistenkeliggjøre pelsdyrbøndene. Dette skal imidlertid ikke påvirke den presseetiske vurderingen av filmen, understreker han.

- Terskelen bør ligge svært høyt
Bernt Olufsen, tidligere VG-redaktør gjennom mange år og i dag redaktør i Schibsted-systemet, er på sin side i tvil om hvorvidt dokumentaren holder seg innenfor de presseetiske normene.

- Jeg er i sterk tvil om dokumentaren avdekker forhold av så vital samfunnsmessig betydning at det berettiger å ta i bruk løgnen som metode. Jeg mener terskelen for det bør ligge svært høyt, av hensyn til behovet for å drive en effektiv kildekritikk og til medienes troverdighet. I hele min redaktørkarriere har jeg lagt den lista ekstremt høyt, sier Olufsen til Kampanje.

Han minner om at flere paragrafer i Vær Varsom-plakaten understreker behovet for at den journalistiske metoden skal være så åpen og korrekt som mulig.

- Det hensynet er særlig viktig når man har med en produksjon å gjøre som ligger utenfor den daglige, redaktørstyrte virksomheten til mediet som publiserer. Det er veldig vanskelig for en redaktør å ha oversikt over holdbarheten i den journalistiske metoden når den er lagt utenfor egen redaksjon. Redaktøransvaret dreier seg ikke bare om retten til å publisere, men også om å ha kontroll over innsamlingen av journalistisk materiale, sier Olufsen.

Den tidligere VG-redaktøren understreker at han ikke har noe til overs for pelsdyrnæringen, men frykter en utvikling hvor bruk av falsk identitet og skjult kamera skal bre om seg i for stor grad.

- Hvis lista legges på dette nivået, tror jeg vi vil kunne få oppleve at det i ganske mange sektorer av vårt samfunnsliv blir legitimt å jakte på historier med falsk identitet og skjulte opptak. Jeg er ikke sikker på om det er en utvikling vi bør ønske velkommen, eller som vil få stor støtte hos publikum. Jeg er skeptisk til dette, selv om jeg har tiltro til at NRK har gjort et grundig og seriøst arbeid i sin omfattende vurdering av materialet, sier Olufsen.

Kritisk: Terskelen bør ligge svært høyt for bruk av falsk identitet og skjult kamera, mener tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen. Foto: Foto: Berit Roald/Scanpix

- Aktivistene blir kilder
- Er ikke overgrep mot dyr av vesentlig samfunnsmessig betydning?

- Med det uttrykket tenker jeg på forhold som er av stor nasjonal interesse, og som har med sikkerheten og rettsikkerheten til vårt samfunn å gjøre. Problemet med denne type journalistisk virksomhet er også at den i grunn bare dokumenterer det som vises der og da. Det er vanskelig å kunne si at den gir et helhetlig bilde.

Olufsen er også skeptisk til bruken av aktivister i produksjonen av filmen.

- Det er ytterligere et kompliserende element som må legges til i vurderingen, og det må stå sentralt når man vurderer etterlevelse av kravene til kildekritikk.

- Du mener at regissøren og hovedpersonen i kraft av å være aktivister blir å anse som kilder i filmen?

- De blir det også, så vidt jeg begriper. Her er det flere bestemmelser som spiller inn, ikke bare paragraf 3.10, men også bestemmelser om kildekontroll, blant annet, sier Olufsen.

- Mulig uten å bryte med presseetikken
Norges Pelsdyralslag mener Brennpunkt-dokumentaren ikke gir et representativt bilde av pelsdyrnæringen i Norge.

- Jeg skjønner at det ikke virker særlig kraftfullt, men det er helt sant. Filmen er en kavalkade av fæle bilder og dårlige utsagn, sier informasjonssjef Guri Wormdahl i Norges Peldsyralslag til Kampanje.

Hun sier de kommer til å klage inn NRK til Pressens faglige utvalg for brudd på paragraf 3.10.

- Vil det ikke lett bli et glansbilde som presenteres hvis pressen skulle samarbeide med pelsdyrnæringen om en slik film?

- Sveriges Television lagde for et par år siden en dokumentar om pelsdyrnæringen i Sverige, hvor de filmet alt de ville på flere farmer med åpent kamera i 14 måneder. Journalistene fikk gå ut og inn som de ville. Det endte med et produkt hvor det var en del en gjerne skulle sett usagt, og alt ikke ble framstilt så delikat som man hadde ønsket, men som viste at det er mulig å tegne et bilde av hvordan ting er uten å bryte Vær Varsom-plakatens regler, sier Wormdahl.

Hun sier de før påske tilbød seg å samarbeide med Piraya Film om dokumentaren, men ikke fikk noe tilsagn om at produksjonsselskapet var interessert i det. Norges Peldsyralslag reagerer også på at både hovedpersonen i filmen og regissøren som har laget den er dyrevernaktivister.

- Dette er en gruppe som har en klar politisk agenda. De sier selv at de ønsker å få næringen avviklet. Jeg synes det er beklagelig at NRK sender dette spesielle produktet. Vi får tilsvarsrett, men å rette opp inntrykket i en film hvor ting er klippet til og tatt ut av sammenheng, er vanskelig, sier Wormdahl.

Vil klage: - Filmen er en kavalkade av fæle bilder og dårlige utsagn, sier informasjonssjef Guri Wormdahl i Norges Peldsyralslag. De vil nå klage NRK inn for PFU.

- Misforhold avdekkes ikke av bransjen
Programredaktør i dokumentaravdelingen til NRK, Lars Kristiansen, mener forholdene som avdekkes i dokumentaren er av vesentlig nok samfunnsmessig betydning til at man kan forsvare å bruke falsk identitet og skjult kamera.

- Vi har lagt til grunn at dyrevelferd er en sentral verdi i vårt samfunn – sentral nok til at det er lovfestet og følges opp med tilsyn. Denne filmen gir etter vårt skjønn et bredere bilde av dagliglivet for helt vanlige pelsdyrbønder enn vi noen gang har sett, skriver Kristiansen i en e-post til Kampanje.

- Kunne ikke disse forholdene vært avdekket på annet vis?

- Det er viktig å huske på at misforhold i denne bransjen aldri har kommet til offentligheten på initiativ fra bransjen selv, eller via vanlige journalistiske metoder. Vi mener det er umulig å tenke seg at det innblikket vi får i bransjen gjennom denne filmen kunne kommet gjennom åpen gård-arrangementer eller ved ordinære intervjuavtaler.

Invitasjonen fra Pelsdyralslaget til å komme å filme, legger Kristiansen liten vekt på.

- Bransjeforeningen har invitert media til en rekke besøk og arrangementer de siste årene, uten at denne type innhold har blitt avdekket.

- Det er aktivister i hovedrollen og som regissør. Er dere dere trygge på at redaktøransvaret og hensynet til kildekritikk er godt nok ivaretatt fra deres side?

- Ja, i denne filmen er både hovedaktøren og regissøren uttalte dyrevernere. Filmen er imidlertid produsert av Piraya, som i likhet med NRK ikke har noen bindinger til hverken dyrevernere eller aktivister. Vi har brukt en lang høst på å ettergå dokumentasjon for alt som sies i filmen og forsikre oss om at alle klipp er i overenstemmelse med hvordan ting skjedde i virkeligheten. Det er vi trygge på.

I en artikkel på egne nettsider redegjør NRK for bakgrunnen for at de valgte å publisere dokumentaren «Pels».