NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen hadde bedt om 145 millioner kroner ekstra i sitt lisensbrev til kulturministeren, men i dag kom beskjeden om at regjeringen velger å fryse lisensen på dagens nivå på 2.808 kroner, inkludert åtte prosent moms. Det utgjør en reell nedgang på drøye 100 millioner kroner gitt en vekst i konsumprisindeksen på to prosent for 2014.

NRK-sjefen varslet tidligere i år et kutt på 65 millioner kroner i 2015, gitt at de fikk innvilget lisensveksten på 73 kroner. Nå mener Eriksen konsekvensene blir langt større.

- Vi er først og fremst opptatt av å gi det beste innholdstilbudet til publikummet ut fra de pengene vi har, men dette kommer til å ha stor betydning for NRK neste år. Vi har allerede i inneværende år nedbemannet med 130 årsverk. Heller ikke i fjor fikk vi innvilget det som vi tradisjonelt har fått. Nemlig pris- og lønnsvekst. Det at lisensen fryses, gjør at vi vil få et behov for å kutte kostnader og effektivisere vår virksomhet i en størrelsesorden på over 300 millioner kroner, sier Eriksen.

Les også: Regjeringen fryser lisensen

Må nedbemanne
Regnestykket består av de snaue 150 millioner kronene NRK ikke fikk innvilget, økte kostnader til DAB-utbygging, NRKs selvpålagte kutt på 65 millioner kroner og økte pensjonskostnader i størrelsesordenen 100 millioner kroner.

- Hvor kommer kuttene?

- Det må vi se på, men det er klart at det kommer til å ha betydning for antall ansatte. Det er viktig å uttrykke at vi legger til grunn å hele tiden ha en målsetning om at vi i størst mulig grad har et godt tilbud til publikum, men det er jo sånn at vi får gjort mindre for mindre penger.

- Møter sterkere konkurranse
Eriksen peker på at NRK befinner seg i en annen konkurransesituasjon nå enn bare for få år siden.

- Vi møter stadig sterkere konkurranse på tv-markedet, og vi har også en noe svakere posisjon. De norske kommersielle tv-kanalene og de globale aktørene øker inntektene sine ganske dramatisk om dagen, og mens folk skal betale mer for grunnpakken til Canal Digital og mer for Premier League, mener regjeringen at de skal betale mindre for NRKs tilbud. I den direkte tv-konkurransen er det ingen begrunnelse i markedsposisjonen til NRK som skulle tilsi at vi burde ta ned våre ressurser, sier Eriksen.

- Spørsmålet blir om det er rundt i landet at de oppfatter at vi bør ta ned vår virksomhet, for i den nasjonale og globale konkurransen møter vi stadig større utfordringer og konkurrenter med stadig større ressurser. Det er de lokale mediebedriftene som sliter i Norge. Nå tror ikke jeg at en begrensing av NRK vil hjelpe dem. Vi er opptatt av at det finnes et godt medie- og kulturtilbud, legger han til.

- Regjeringen argumenterer med at NRK-lisensen har økt mer enn pris- og lønnsveksten de siste årene?

- Det er ikke helt riktig. Man må huske på at Stortinget også har vedtatt at finansieringen av DAB-nettet skal gjøres gjennom lisensen. Eksempelvis i fjor, da NRK fikk 45 kroner, så ble det ikke mer til driften av NRK. Det var omtrent det som skulle til for å dekke kostnadene til DAB-utbyggingen og sikkerhet og beredskap. Det er riktig at antall lisenser har økt, men vi har også vært opptatt av å effektivisere bedriften og gi et stadig bedre tilbud.