På tirsdagens kapitalmarkedsdag i Schibsted var det lite som handlet om medier. Det dreide seg som ventet aller mest om teknologi og rubrikkannonser på nett. Den som hadde fått i oppgave å tale mediehusenes sak, var Schibsted Sverige-sjef Raoul Grüntal. Han var tydelig på at det kommer til å bli noen tøffe år fremover.

Under presentasjonen sa Grüntal at det gjenstår i hvert fall tre-fire år med kostnadskutt i mediehusene i Sverige og Norge.

- Det er i hvert fall så langt det går an å ha en kvalifisert mening, sier Grüntal til Kampanje.

Han mener det fortsatt er mulig å ta ut en del kostnadsbesparelser på trykkeridelen av papirproduksjonen etter hvert som opplagene faller og på distribusjon. Her har Schibsted stengt to trykkerier i Norge for å holde kostnadene nede. Men selv om Schibsted-toppen holder kostnadene under kontroll, er det ikke nok til å unngå nedbemanninger. Totalt har Schibsted redusert bemanningen med 400 årsverk i 2015 og så langt i 2016.

- Utfordrende marked i Norge
Sist ut er Aftenposten som nå skal ta ytterligere 40 årsverk etter at kommersiell avdeling tidligere i år tok drøye 50 årsverk.

- I Norge er det et utfordrende marked og vi har en nedgang på print og et tøft annonsemarked digitalt. Men takket være kostnadskutt så holder vi marginen, sier den svenske Schibsted-sjefen.

På kapitalmarkedsdagen i London i dag gjentok Schibsted målet om en driftsmargin for abonnementshusene på et sted mellom null og ti prosent, mens målet for VG og Aftenbladet er på mellom ti og femten prosent. Ser en på marginen til de norske avisene, har den falt og er i dag på syv prosent.

- Sverige gjør det litt bedre enn i Norge. Print er like ille, men marginene mer stabile, sier Sverige-sjefen.

Har forståelse for tøffe kutt
Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal sier det blir noen «tøffe år på print fremover».

- Vi er midt oppe i noen krevende kostnadskutt akkurat nå, men det er ikke noen planer om noe nytt utover det, sier Ryssdal til Kampanje.

- Med et marginmål på mellom null og ti prosent, kan vi tolke Schibsted dithen at dere tåler marginer ned mot null noen år nå?

- Ja, det at vi sier at det skal ligge mellom null til ti, kan jo tolkes som at vi har forståelse for at det er en meget krevende omstilling de skal igjennom, sier Ryssdal.

- Brukerbetaling vokser
Et lyspunkt på mediesiden fantes det imidlertid og det heter brukerbetaling. Schibsted-avisene nærmer seg nå 500.000 digitale abonnenter.

- Brukerbetaling vokser og er det én ting dere skal huske på, så er det akkurat det. For oss er brukerbetalingen og utviklingen der en fantastisk ting. Den store trenden i år er at digitalt abonnementsalg vokser, sier Raoul Grüntal.

Uten å kommentere tall, er brukerinntektene digitalt størst i abonnementsavisene til Schibsted i Norge, deretter følger svenske Aftonbladet, Svenska Dagbladet og til slutt VG. At betalingsmurene skulle være en flopp, som påtroppende redaktør Anders Brenna tidligere i dag gjentok på Kampanje.com, står så langt unna det Schibsted sier som det er mulig å komme.

Les også: Ferske lesertall bekrefter: - Brukerbetaling er en flopp

- For Aftonbladet og VG er brukerbetaling en viktig tilleggsinntekt. Den er ny og den er nice. For morgenavisene derimot så kan dette bli like viktig som reklameinntektene om noen år. Det er en gamechanger og gir håp om fremtiden, sier Grüntal.