I dag la professor Arne Krumsvik fra Høyskolen i Oslo og Akershus frem resultatene fra Netthode-undersøkelsen der han har sett på brukerskapt innhold og digital kompetanse. Undersøkelsen ble lagt frem på NONA15-konferansen.

Blant hovedfunnene trekker Krumsvik frem tre ting; alle spurte grupper mener at generelle ferdigheter er viktigere enn spisskompetanse, at det er en trend at man ønsker mer kontroll over brukerskapt innhold og at digital kompetanse hos netthoder blir verdsatt.

- For å oppsummere funnene, virker det som om de etablerte medienes tankemåter også preger nye medier. Det er dette som skjer når man integrerer det nye og gamle. Det er den gamle kulturen som dominerer. Dette har også skjedd blant netthodene, sier Krumsvik.

Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom et ønske om å kontrollere det brukerskapte innholdet. I arbeidet med undersøkelsen fikk Krumsvik tilbakemelding fra en journaliststudent som svarte «Hva faen er brukerskapt innhold?» på et spørsmål i undersøkelsen.

- Distribusjon viktigere
For brukerskapt innhold som debatt og mediene som en arena der dette foregår, blir mindre viktig. Undersøkelsen viser at distribusjon er i ferd med å bli et viktigere element enn debatt.

Krumsvik startet med undersøkelsen i 2005, og den gang var det kun medieledere som deltok. I årets undersøkelse har 295 netthoder deltatt, 152 toppledere i mediebransjen og 22 journalistikkstudenter.

At digital kompetanse er viktig, er neppe en overraskelse. Men i arbeidet med undersøkelsen, har det kommet frem at ikke alle har vært enige i at det relevant å i det hele tatt spørre om dette i undersøkelsen. Krumsvik forteller at fikk også noen tilbakemeldinger på at det bidro til å bygge opp kunstige skiller å hevde at ikke alle har digital kompetanse i dag. Men likevel mener et flertall av både medielederne, netthodene og journalistikk-studentene at generell kompetanse er viktigere enn spisskompetanse.

Han understreker at det å debattere digital kompetanse, er brennbart.

- Det er mange som har en distinkt opplevelse av at ikke alle har digital kompetanse. Og mens fagforeninger står beinhardt på ansiennitetsprinsippet ved nedbemanninger, er det en forbudt debatt i Medie-Norge, mener han.

- Kan være deprimerende
Det varierer hva som ligger i «digital kompetanse», og hvilke elementer som vurderes er viktigst. Spurt om å rangere begrepene finne, bearbeide og presentere i forhold til digital kompetanse, plasserer alle de tre spurte gruppene «presentasjon» øverst på listen som det område der digital kompetanse er viktig. Men analyse og bearbeiding av data er ikke spesielt vektlagt av noen av gruppene, og aller minst av journalistikk-studentene.

- I journalistikkutdanningen kan man skape gode fabrikkarbeidere som kan produsere innhold, og det er fornuftig hvis man er opptatt av effektiv drift, men kan være deprimerende hvis man er opptatt av å realisere alle muligheter som internett byr på, sier Krumsvik til Kampanje.

Undersøkelsen viser at kun 4,5 prosent av studentene sier at det å bearbeide og analysere data er en viktig del av den digitale kompetansen. I denne gruppa mente 45,5 prosent at digital kompetanse er viktigst for å finne informasjon. Like mange oppga at digital kompetanse var viktigst for presentasjonen. Prioriteringen er lik i rekkefølge hos de to andre gruppene, selv om prosentandelen varierer.

Se hele presentasjonen til Krumsvik her.

- Effektiv drift har større fokus enn innovasjon i dag. Mediene er gode på å bli stadig mer effektive, men de bruker den nye teknologien til å bli bedre på det de alltid har gjort. Men jeg tror kanskje medienes sjølbilde er annerledes enn det bildet jeg tegner. Bransjen ser nok på seg selv som mer innovativ og har en opplevelse av at det skjer mye hele tiden, sier Krumsvik i en kommentar til Kampanje.

Nylig ble det kjent at Norges Forskningsråd har bevilget 24 millioner kroner til et forskningsprosjektet «Organizing for Media Innovation». Prosjektet  skal gå over fire år og i tillegg til Krumsvik skal også forskerne Aina Landsverk Hagen og Ivar John Erdal sentrale.