Hvorvidt kunstig intelligens vil skape flere jobber enn den vil stjele, gjenstår å se. Det mangler i alle fall ikke på spådommer, verken i den ene eller andre retningen. Jeg har skrevet om forsikringsselskap som erstatter ansatte med AI. Om Adidas som flytter produksjonen tilbake til Tysland, men som gir jobbene til roboter. Om chatboter som vil håndtere nesten all kundedialog og om hvordan vi mennesker vil bli overflødige etter hvert som «robotene» tar over.

Optimistene mener at kunstig intelligens vil skape flere jobber enn den stjeler. World Economic Forum mener roboter og kunstig intelligens vil skape nesten 60 millioner nye arbeidsplasser i verden i løpet av de neste fem årene, skrev DN i september 2018. Og det er mye som kan peke i retning av akkurat det. At kunstig intelligens og robot-teknologi vil skape mange nye jobber. Jobber som mennesker vil utføre, for å gjøre den kunstige intelligensen og robotene så smarte at de kan gjøre jobben selv. Uten inngrep fra oss mennesker.

Vice News la ut en video for kort tid siden på YouTube, som handler om utviklingen av kunstig intelligens i Kina. Kinas store fordel er tilgangen på mennesker som vil kunne gjøre Kina til verdens ledende supermakt innen kunstig intelligens.

For enn så lenge er AI-tjenestene i stor grad avhengig av at vi mennesker gjør AI-en smartere. Og er en ting Kina har mye av, så er det mennesker. Enkelte byer i Kina er nærmest opprettet som fabrikker hvor mennesker sitter dag ut og inn og driver med datamerking. En jobb som ikke eksisterte for få år siden, men som nå sysselsetter tusenvis av unge kinesere. Bilde-for-bilde skal merkes i henhold til den instruksen de har fått fra en eller annen oppdragsgiver. Det være seg å merke alle midtrabatt stripene på en vei, slik at den kunstige intelligensen i bilene skal lære seg hvordan disse stripene kan se ut. Eller datamerke ansatte i et kjøkken på en restaurant for å avsløre om de ikke holder seg til regelverket fra «mattilsynet» i Kina.

Verdens teknologi-hovedstad heter Shenzhen. Fra å være en søvnig fiskelandsby for noen ti-år siden, har byen vokst til å bli en million-by hvor nesten all forbrukerteknologi blir produsert, satt sammen og sent ut til resten av verdens teknologi-sultne mennesker. På fabrikkene jobber millioner av kinesere i dag, men i en nær fremtid vil millioner av kinesere bli erstattet av roboter smarte nok til å gjøre jobben selv. Mange av kineserne som jobber i Shenzhen, utvikler teknologi som vil gjøre «menneskene overflødige». En utvikling man ser som nødvendig i jakten på økte markedsandeler, økte inntekter og reduserte kostnader. Bloombergs «Inside China’s High-Tech Dystopia» tegner nettopp et dystopisk fremtidsbilde, hvor fabrikker til slutt ikke trenger noen ansatte, utover et par kinesere som «overvåker» robotene. Så langt er det liten tvil om at kunstig intelligens skaper flere jobber enn den stjeler. Og det også mulig det vil være tilfelle i flere år fremover. Men etter hvert som vi mennesker (a) bidrar til å gjøre kunstig intelligens smartere og (b) utvikler smartere teknologi som kan gjøre flere og flere av de oppgavene vi gjør i dag – raskere og billigere – så vil også behovet for en menneskelig arbeidsstyrke svekkes.

I dag har flere og flere begynt å diskutere behovet for en global forståelse og enighet når det kommer til hvordan etikk og moral skal «bygges» inn i kunstig intelligens. I Norge har vi helt nylig fått oss vår egen digitaliseringsminister som blant annet har fått i oppgave å utvikle en strategi for kunstig intelligens. Norge har sammen med 41 andre land skrevet under på OECDs etiske retningslinjer for utvikling og bruk av kunstig intelligens. For ordens skyld; Kina er ikke medlem av OECD.

I den ikke-bindende avtalen heter det blant annet at... "kunstig intelligens skal være til nytte for mennesker og verden, ved å fokusere på inkluderende vekst, bærekraftig utvikling og trivsel."

Hvor står Kina her? Og hvordan vil OECD-landene jobbe eventuelt for at Kina skal bli med på samme etiske og moralske «vei» mot en hverdag som i økende grad vil preges av kunstig intelligens som kan true våre arbeidsplasser?

For 35 år siden sto Steve Jobs på scenen og introduserte en talende Macintosh. I salen kom det jubelbrøl etter hvert som datamaskinen snakket med en klassisk «data-maskin-aktig stemme». Det var revolusjonerende.

35 år senere kan kunstig intelligens kopiere stemmen vår i løpet av sekunder. Kinesiske Baidu har utviklet «Deep Voice»-programvaren som kan klone stemmen til hvem som helst i løpet av 3,7 sekunder med audio.

Tre sekunders lydklipp med en kvinne stemme Her er Deep Voice-utgaven av kvinnens stemme Etter 100 slike lydklipp er lyden nesten like god som originalen

Hvor avansert vil teknologien, robotene og kunstig intelligens være om 35 år. I 2054? Da vil barna mine være like gamle som det jeg er i dag. Vil vi være like «tilstede» i arbeidslivet da, som i dag? Vil kunstig intelligens fortsatt ha skapt flere arbeidsplasser enn den stjeler, fjerner og dreper?

Et kanskje enda viktigere spørsmål er hvem det er som vil tjene mest på bruk av kunstig intelligens. Vil det være de rike nasjonene som har midler til å investere milliarder i utvikling av kunstig intelligens, eller fattige nasjoner som Bangladesh, hvor kvinnene tjener mindre enn 100 dollar i måneden i dag ved å lage klær vi i vesten kan kjøpe for «slikk og ingenting»?