Over 500 palestinere er drept på Gazastripen etter at den israelske offensiven startet for to uker siden. Også på det retoriske planet er konflikten mellom Israel og Palestina hard, og sist helg rykket organisasjonen «Med Israel for fred» inn en helsides annonse i Dagbladet, Dagsavisen og Aftenposten med overskriften «Israel kjemper for retten til å leve i fred». I annonsen anklages også legen Mads Gilbert og NRK-journalist Sidsel Wold for å komme med feilaktige beskyldninger mot Israel. I dag står annonsen også på trykk i VG, dermed har alle de store avisene takket ja til den. Til enkelte leseres forargelse.

- Det er absurd at en organisasjon som støtter en part i bevæpnet konflikt skal kunne annonsere i en av Norges største aviser. Ingen bør kunne kjøpe seg mulighet til å presentere sine ytringer. Spesielt ikke i Aftenposten, skriver en leser i dag på Aftenpostens debattsider.

Også tidligere barneombud Reidar Hjermann reagerer på annonsen, på Twitter:

- Usmakelig av «Med Israel for fred» i annonse i Aftenposten i dag. Personangrep på Mads Gilbert og Sidsel Wold, skriver han.

En annen leser karakteriserer det som «skuffende» at Aftenposten trykker annonsen.

- Syretest på ytringsfrihet
Nyhetsredaktør i Aftenposten, Håkon Borud, sier de har fått noen reaksjoner på annonsen.

- Som forventet har vi fått noen reaksjoner. Ikke veldig mange, men noen. Jeg forstår engasjementet veldig godt, og var forberedt på det. Vi støtter ikke meningene i annonsen, det har vi gjort klart på lederplass. Men Aftenposten er en iherdig forsvarer av ytringsfriheten, og det gjelder også på annonseplass. Syretesten på ytringsfrihet, er viljen til å trykke meninger man selv finner støtende – så sant disse meningene ikke bryter norsk lov eller presseetikken, sier han til Kampanje.

- Hadde dere betenkeligheter med å trykke en annonse for den ene parten i en pågående, væpnet konflikt?

- Dette er en annonse som kom inn til annonseavdelingen, og de sendte annonsen til vurdering blant redaktørene. Redaktørkollegiet hadde diskusjon om dette, hvor vi landet på at dette er en del av ytringsfriheten. Det er en grunn til at ytringsfriheten står øverst i Vær Varsom-plakaten.

- Aner ikke summen
Borud mener angrepet på Gilbert og Wold er det mest utfordrende punktet i annonsen.

- Men begge to er premissleverandører i den offentlige norske meningsutvekslingen, og må, i likhet med redaktørene i Aftenposten, tåle mer enn folk flest når det gjelder kritikk. Og både Gilbert og Wold har lett tilgang til norske medier, om de ønsker å svare på kritikken, sier han.

- Enhver krig er også en propagandakrig, og en del ser denne annonsen som et ledd i den?

- Folk flest forstår at dette er en betalt annonse, og noe helt annet enn Aftenpostens journalistikk, som forsøker å være så balansert som mulig. Vi hadde aldri satt dette på trykk på samme måte i en redaksjonell sak.

- Hvor mye fikk dere betalt for annonsen?

- Det aner jeg ingenting om. Hva annonseavdelingen tar betalt, bryr jeg meg som redaktør ikke om. Det du spør om, er om det ligger pekuniære begrunnelser til grunn for å kjøre annonse, og det gjør det ikke. Dette er en redaksjonell vurdering, foretatt av redaksjonen alene, sier Borud.

- Liberal politikk
Også Dagbladets sjefredaktør, John Arne Markussen, sier de har fått en del reaksjoner på at de trykket annonsen, og han har lagt merke til at det har blitt diskutert i sosiale medier.

- Men vi opplever hele tiden at det er noen som kritiserer oss for hvilke annonser vi setter på trykk, så det er ikke uvanlig. Vi skal ha en liberal annonsepolitikk, sier Markussen til Kampanje.

Han står inne for trykkingen av «Med Israel for fred»-annonsen.

- Hvis vi først begir oss inn på en galei hvor vi begynner å sortere, har vi det gående. Som man ser, er media under angrep uansett hva vi gjør i denne konflikten. Det er ikke enkle avgjørelser uansett. Det avgjørende var at det i denne annonsen bare var kjente synspunkter fra denne avsenderen som kom frem, sier Markussen.

- Hvor langt kan man gå på annonseplass i å rette beskyldninger mot noen som ikke får svare?

- Det gjøres på redaksjonell plass også for tiden, overalt. De to angjeldende personer håndterer sånne ting veldig godt, har jeg inntrykk av, og det gjør de sikkert også denne gangen, sier Markussen.

- Propaganda på begge sider
Heller ikke VG hadde noen betenkeligheter med å sette annonsen med støtte til Israel på trykk.

- Nei. Dette er en veldig betent konflikt med sterke uttalelser på begge sier. Vi trykker aldri innhold som er rasistisk og støtende, men ytringer som ikke går over streken i en politisk betent sak, kan vi sette på trykk, sier Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG, til Kampanje.

- Krigen mellom Israel og Palestina er også en propagandakrig – blir ikke denne annonsen en del av den?

- Det er propaganda på begge sider. MIFF er ikke en krigførende part, men tar Israels side i konflikten, sier Skartveit.

- Er det greit at MIFF kommer med beskyldninger mot Mads Gilbert og Sidsel Wold i annonsen?

- De har vært omstridt og mye omtalt begge to, og forsvarer seg i mange sammenhenger, sier hun.

Skartveit legger til at hun synes det er synd at Midtøsten-debatten er så polarisert i Norge.

- Det er en konflikt som er uhyre komplisert, med en lang historie, og hvor det ikke finnes enkle svar, sier hun.