I en helt ny undersøkelse gjennomført av Kommunikasjonsforeningens medlemmer kommer det frem at fremtidens kommunikatører må beherske den tradisjonelle biten av faget som språk og retorikk, men at kunnskap om digitale plattformer og digital produksjon blir enda viktigere viktigste. Åtte av ti mener språkferdigheter er svært viktig eller nokså viktig, mens hele 94 prosent mener det samme om digital kompetanse.

Det er svaret drøyt 1.000 medlemmer av Kommunikasjonsforeningen gir på spørsmålet om hvilken kunnskap og kompetanse som blir viktig for kommunikatører de kommende tre-fem årene.

- Det er de unge som leder an og det må topp- og mellomlederne være bevisste på. Utviklingen med digitale kanaler de siste årene gir nye kompetansekrav. Det betyr at de erfarne lederne må lære av de yngre og ikke minst knytte til seg dyktige medarbeidere, sier styreleder i Kommunikasjonsforeningen, Astrid Bugge Mjærum.

- Digitalt innfødte
Webredaktør i Helsebiblioteket.no, Hans Petter Fosseng, sier de unge i dag har et stort forsprang på de eldre.

- Som digitalt innfødte har de unge i bransjen kanskje allerede et forsprang på sine eldre kolleger. Konsekvensen kan bli at etterutdanning på det teknologiske feltet faget blir mer etterspurt, sier webredaktør for helsebiblioteket.no, Hans Petter Fosseng.

Fosseng mener det digitale er noe den tradisjonelle kommunikasjonsutdanningen må ta mer innover seg.

- I dag er det heller ingen formell utdanning i Norge som kombinerer tradisjonelle kommunikasjonsfag og digitale medier. Kommunikatører uten webkunnskap er i ferd med å bli akterutseilt og den tekniske og digitale kompetansen utkonkurrerer journalistiske ferdigheter om få år. Har du én fot i medie- og kommunikasjonsfag og én fot i den digitale verdenen, vil du være en vinner på arbeidsmarkedet i årene framover, sier Fossen.

Lite tid på sosiale medier
Samtidig kommer det også frem at bare ti prosent av medlemmene i foreningen sier sosiale medier er den arbeidsoppgaven de har brukt mest tid på det siste året. Ansvaret for kommunikasjonen i disse kanalene er også tillagt ansatte på lavere nivå, som nettredaktører og informasjonskonsulenter. Det er også de yngste medlemmene som peker seg ut som de hyppigste brukere av sosiale medier i jobbsammenheng. Medlemmer under 30 har oftere dette som ansvarsområdet enn øvrige aldersgrupper.

Ansatte i staten legger ned minst tid på kommunikasjon i sosiale medier. De mest aktive brukerne finner en blant ansatte i organisasjoner/interessekontorer og stiftelser.

Ingen mener imidlertid at sosiale medier er uviktig. En sammenligning med en tilsvarende undersøkelse i 2007, illustrerer ifølge Kommunikasjonsforeningen snarere hvor viktig sosiale medier har blitt som kommunikasjonskanal. For fem år siden svarte sju prosent at de brukte «nye nettplattformer» som kommunikasjonskanal til eksterne målgrupper.

I 2012 vurderer 84 prosent de nye sosiale medier-kanalene som en ganske eller svært viktige.

Intern rådgivning tar tid
Så hva bruker da Kommunikasjonsforeningens medlemmer mest tid på? I undersøkelsen kommer det frem at tiden går med på; Intern rådgiving, mediehåndtering, vedlikehold av nettsider og tekstproduksjon. Det er dette som er de mest sentrale arbeidsoppgavene blant foreningens medlemmer. Totalt svarer 36 prosent at de bruker mest tid på rådgiving internt i egen organisasjon. Blant ansatte i offentlig sektor (kommune, fylkeskommune og stat), har nær halvparten (47 prosent) brukt mest tid på dette det siste året. I øvrig næringsliv er andelen 37 prosent. Informasjonsdirektører og -sjefer legger mest tid på denne oppgaven.

Til tross for endret mediehverdag og tro på at digitale plattformer blir stadig viktigere, holder de tradisjonelle evalueringsmåtene stand. 67 prosent følger mediebildet gjennom overvåking og medieanalyser. Tre av fire som er ansatt i staten oppgir at pr og kommunikasjon måles ved medieovervåking. Nær 40 prosent måler aktivitet rundt virksomheten på sosiale medier.

Internmagasiner ut
Troen på tradisjonelle kanaler vises også i hvordan ledelsen kommuniserer med sine ansatte. Møter, muntlige beskjeder, e-post og internett er viktige kanaler for internkommunikasjon. Chatverktøy, internblogger, storskjermer og mobile enheter brukes i svært liten grad. Samtidig viser undersøkelsen at internmagasiner og nyhetsbrev ikke brukes i særlig utstrekning av ledelsen til ansatte.

Her ser du noen fakta fra undersøkelsen:

  • 1038 medlemmer har svart på undersøkelsen
  • 63 prosent av respondentene var kvinner, 37 prosent menn
  • 72 prosent er i alderen 30-50 år
  • 36 prosent er ansatt i staten, 25 prosent i øvrig næringsliv, 20 prosent i organisasjon- og foreningsliv
  • 27 prosent av respondentene definerer seg som rådgiver. 23 prosent er informasjon-/kommunikasjonssjef. 19 prosent er seniorrådgiver.