Politikere, gründere og mediene har lenge adressert behovet for at jenter skal velge realfag for å hevde seg innen digital teknologi og entreprenørskap. Jeg er ikke uenig i at dette er viktig, men vil gjerne også løfte frem en annen type kompetanse som også er viktig fremover, og hvor kvinner allerede er godt representert.

I takt med at den digitale tjenesteutviklingen øker er det ikke bare teknologifagene som har betydning. Også designfagene er viktige. I artikkelen The new tech talent you need to succeed in digital løfter McKinsey frem Experience Design som et av de viktigste kompetanseområdene i årene som kommer. Betegnelsen er ikke så vanlig i Norge, men inkluderer designfag som tjenestedesign, interaksjonsdesign og digital produktdesign. I disse fagene kombineres analyse av behov med kreativ problemløsning. Dette fører til innovative løsninger som igjen kan gi grunnlag for nye virksomheter. Design og entreprenørskap er derfor tett knyttet sammen.

Sammenligner vi designfagene nevnt over med teknologifag og klassiske realfag, finner vi både flere kvinnelige studenter og arbeidstakere, samt et udekket behov i bransjen innen experience design.

Behovet for tjenestedesignere og interaksjonsdesignere har eksplodert i takt med at digitale løsninger blir virksomhetskritiske. Derfor er det i dag underskudd på denne type designere i Norge. Masterstudiene ved NTNU og AHO tilbyr spesialisering i interaksjonsdesign og tjenestedesign, men har begrenset antall plasser. Westerdals ACT tilbyr digital design og interaksjonsdesign på bachelor-nivå, mens designutdanningen HioA ikke fokuserer nevneverdig på hverken interaksjonsdesign eller digital design.

I diskusjonen om hvordan vi kan legge til rette for jenters bidrag til digital innovasjon og entreprenørskap trenger vi derfor ikke å sette likhetstrekk mellom mannsdominerte fag og entreprenørskap. Vi bør heller se på totalen av fag som er viktige for fremtiden og som bidrar til innovasjon. Design er et av disse, og satsing på design og designdrevet innovasjon vil kunne løfte kvinneandelen i bransjen.

For å lykkes med dette bør for det første antallet studieplasser innen design økes. Videre må ikke kreative fag marginaliseres i grunnskolen. Kreativitet og evnen til å skape trekkes frem som en av fremtidens sentrale kompetanser i Ludvigsen-utvalgets rapport ’Fremtidens skole’ fra 2015, og skaperglede er ofte en sentral driver bak ønsket om å studere design.

Dessuten må kvinner motiveres til å ta steget over fra trygge arbeidsplasser i designbransjen til jobber i entreprenørbransjen. Oppgjør med ukultur og etablering av en kultur der man vurderes på grunnlag av faglighet er selvsagt et nødvendig grep for å lykkes med dette. Men denne fagligheten handler ikke bare om realfagskompetanse.

Det finnes innganger til digital innovasjon og entreprenørskap der kvinner er i flertall allerede i dag. Tjenestedesign, interaksjonsdesign og digital produktdesign har høy kvinneandel og er viktige fag for fremtidens verdiskapning. La oss ikke glemme dette når vi ser på hvordan kvinner kan bidra til entreprenørskap og vekst i Norge.