De siste årene har de største norske og internasjonale selskapene stått i kø for å fortelle deg hvordan og hvor mye de ønsker å redusere sitt negative klima- og miljøavtrykk. Det er fantastisk! Og det understreker at selskapene ser et økende behov for å vise handling og formidle det til omverdenen, tommel opp!

Dessverre ser vi at mål ofte er formulert som sterile tall. For eksempel skal CO2 reduseres med X prosent eller avfall med Y tonn. På den måten fremstår dessverre innsatsen innadvendt med fokus på kjøp av fornybar energi, LED-pærer i bygningene eller avfallssortering.

Kunden er glemt. Selvfølgelig er kunden ofte en del av målgruppen i kommunikasjonen av strategien, men de er ofte ikke en del av initiativene eller de konkrete løsningene som skal bidra til en bærekraftig endring.

Jeg vil hevde at kunder, som med enhver annen forretningsstrategi, også bør spille en nøkkelrolle i en klimastrategi. For en god klimastrategi er en god forretningsstrategi. Kunder kan nesten alltid spille en aktiv og positiv rolle i selskapets grønne transformasjon. Dette gjelder både selskaper som selger til andre selskaper eller til forbrukere. Imidlertid er typen verdi som skapes hos kundene og hvordan den faktisk skapes ofte forskjellig.

Så, hvis du ikke kan se kunden i klimastrategien din i dag, kan det være mye å tjene på å vie dem oppmerksomhet her. Hvordan? Her er tre eksempler på fokusområder der en klimastrategi kan skape verdi hos kundene dine:

1. Gjør bærekraft til et prioritert innkjøpskriterium. For noen produkttyper er bærekraft av stor betydning for kundenes valg av leverandør. Her har selskapet muligheten til å markedsføre og engasjere sine kunder på vanlig måte med informasjon om produktenes egenskaper, informasjon om emballasjen er laget av resirkulerte materialer eller x prosent mindre CO2 enn tradisjonelle produkter.

Det kan være flere grunner til at bærekraft ikke er hovedgrunnen for at kunden kjøper produktet. Dette kan skyldes mangel på kunnskap om det virkelige klimaavtrykket for produksjonen og forbruket, eller at andre innkjøpskriterier rett og slett dominerer kjøpsbeslutningen, for eksempel pris.

I stedet for reaktivt vente på at bærekraft blir et prioritert innkjøpskriterium, kan selskaper i stedet aktivt jobbe for å flytte bærekraft opp på listen over innkjøpskriterier. Hvis årsaken er mangel på kunnskap eller preferanser for bærekraft, kan selskapet aktivt jobbe for å fylle kunnskapshullet eller påvirke kundenes preferanser. Gode eksempler her er bildelingsselskaper og bærekraftige matprodusenter som informerer om klimaavtrykket til industrien, eller Finn.no. Finn har lansert «Mitt miljøbidrag» hvor brukerne av tjenesten kan se hvor mye CO2 de har spart ved å kjøpe brukt og unngått avfallshåndtering. De setter dette i kontekst ved å vise hvor mange flyreiser, bilturer eller antall sykler produsert dette tilsvarer og skaper på den måten et konkurransefortrinn.

2. Engasjer kunden i selskapets bærekraftsreise. Bærekraft er et kraftig middel for å åpne nye dialoger og partnerskap med kunder. I stedet for å ha et kjøp-salg-forhold til kunden, kan bærekraft brukes til å skape et dypere forhold mellom selskapet og kunden. «Coop rydder Norge» er et godt eksempel her. Coop deler ut gratis ryddeutstyr og innsamlet søppel kan leveres inn ved Coops-butikker. Dette initiativet inneholder ikke en transaksjon mellom kunden og virksomheten, men er et tiltak for å inngå i dialog, etablere relasjon og bygge partnerskap med kunden, det handler om noe «dypere» enn å kun selge et mer bærekraftig produkt. Et annet eksempel er Jernia som stiller krav til sine underleverandører om at de skal kunne tilby reserve- og slitasjedeler. På denne måten åpner klima og bærekraft for ny dialog med kunden, så fokuset ikke alltid er på pris, men også på hvordan vi kan skape et bedre produkt sammen.

3. Gjør bærekraft til en del av den generelle innkjøps- og forbruksopplevelsen. Etter hvert som et produkt eller merke blir mer bærekraftig, bør bærekraftelementet helst skape merverdi for kundene. Her kan selskaper trykke på forskjellige verdidrivere. Et eksempel på kategorisering av verdidrivere er inndelingen i produktets (tekniske) attributter, den funksjonelle verdien, den emosjonelle verdien og den sosiale verdien.

Bærekraftige produkter kan skape verdi på ulike steder. Mange forbrukere får et følelsesmessig engasjement ved å kjøpe bærekraftige produkter. Det kan være økologiske varer eller det å ta toget fremfor å fly. Bærekraftige produkter er også en sterk identitetsmarkør. Klær laget av bærekraftige materialer gir en mulighet til å uttrykke seg hvis det "riktige" merket vises. Bærekraftige produkter kan også skape sosial verdi. For eksempel ved å drikke kaffe på en bærekraftig kafé, der de andre gjestene, som du ikke kjenner, automatisk kan føle et fellesskap.

Dette er bare tre fokusområder, men det er viktig å huske på at hele shopping- og forbrukeropplevelsen kan videreutvikles, men jeg mener et godt sted å starte er kartlegging av brukerreisen for å finne berøringspunktene der bærekraft kan skape verdi. For det er utvilsomt mange andre fokusområder innen bærekraft som skaper verdi for kunden. Nesten bare kreativitet og mot som setter grenser.

Jeg tror nøkkelen er at klimastrategien er tenkt som en integrert del av forretningsstrategien, slik at kundene også aktiveres. Det er her den store forretningsgevinsten ligger skjult, og som ofte også er en forutsetning for å kunne gjøre nødvendige investeringer for å endre kjernevirksomheten.