Forbrukerrådet kom nylig med en rapport om datadeling og personvern. At delingen er problematisk er en underdrivelse. Og det blir stadig vanskeligere å kjøpe argumentene for hvorfor dette er til det beste for forbrukerne.

Debatten har gått, ikke bare i Kampanje (her og her), men også på tvers av 70 land. GDPR har hatt liten reell effekt i higen etter å la forbrukerne forstå hva de samtykker til. Ikke bare vet vi ikke hva vi godtar, men vi vet heller ikke hvem vi sender samtykket vårt til. I enkelte tilfeller betyr det at vi i virkeligheten godtar over 4000 selskapers personvernserklæringer. I apper som Grindr og OKcupid betyr det at seksuell orientering, dopvaner og hivstatus blir delt. Med hvem dette blir delt er ikke klart, og heller ikke hvorfor. Så hvordan kan det forsvares?

Argumentene for hvorfor forbrukeren burde la seg spioneres på og konstant bli overvåket er syltynne. De går som oftest ut på at forbrukeren får spesialtilpasset annonsering som skal oppleves som relevant for den enkelte. For når du avslår de informasjonskapslene du kan, eller klikker deg frem i jungelen til du kan slette (enkelte) data de har lagret om deg, popper det opp en advarsel: Dette kan bety at du ikke får spesialtilpasset annonsering. Gisp! Nå blir det mange søvnløse netter i dypt savn over sjamporeklamer fra BliVakker.no.

Vi skal ikke late som at det er forbrukeren som sitter i overvåkningskapitalismens førersete. Men det er nesten umulig å argumentere for at vi som annonsører trenger all denne informasjonen. Informasjon som kan deles i øst og vest. Jeg har sjelden (les: aldri) fått bruk for informasjon om dop-bruk eller reklamert for hivmedisiner de årene jeg har sittet i annonsørstolen. Men problemet ligger blant de som ønsker å bruke informasjonen, til å for eksempel målrette spillreklame mot spillavhengige eller forbrukslån mot de som ikke klarer å holde seg unna.

Delingen er, som Forbrukerrådet sier, helt ute av kontroll. Det er vanskelig for oss som jobber med det å forstå hvordan alt henger sammen, og umulig for forbrukeren. Forbrukeren klarer ikke å holde rede på om sminke-appen deres også driver med ansiktsgjenkjenning, eller at menssyklus-appen deler seksuell aktivitet høyt og lav. Det er ikke en selvfølge når de trykker «last ned» i AppStore. Jeg tror faktisk de fleste heller skulle ønske at litt mindre persondata ble delt, og at de heller fikk sjamporeklamen i artikkelen de leser om hårtap.

Å si at det ikke finnes alternativer til den massive overvåkningen som pågår blir for lettvint. Så klart finnes det alternativer. Men der Stian Rogert Kristiansen i Vizeum tolker det dit hen at norske aktør skal «slå av all trafikk fra Facebook og Google», finnes det nyanser. Vi kan velge hvordan vi ønsker å opptre som annonsør, og hvor og hvordan vi ønsker å annonsere. Google benytter seg blant annet av kontekstuell reklame. Det betyr at du får opp annonser knyttet til det du søker på eller leser om. Enkelt sagt: søker du på katteseng får du annonser om kattesenger og andre katteprodukter. Til forskjell fra annonser som baserer seg på data fra all aktivitet du gjør på mobilen. På sosiale medier kan vi annonsører også velge hvilke parametere vi ønsker å bruke, og hvilke vi vil velge bort. Med andre ord handler det ikke om å skru av all trafikk, men å annonsere smartere, og gjerne med en liten tanke på forbrukernes rettigheter.

Men endringer krever alltid vilje, kreativitet og å tåle at det vil svi litt. Flere går allerede foran og har funnet løsninger. Og ettersom teknologiselskapene holder seg unna redaktørtittelen så har du, som annonsør, et ansvar for forbrukeren, enten du vil eller ikke.