I dag presenterte finansminister Siv Jensen og næringsminister Monica Mæland regjeringens nye gründerplan under åpningen av Oslo Innovation Week.

Regjeringen skal i 2016 bruke over 400 millioner kroner på å gjøre Norge til et bedre gründerland. Enklere tilgang på penger, kompetanse og nettverk er blant grepene i regjeringens nye gründerpolitikk.

Les mer her: Vil gjøre Norge til et bedre gründerland 

Selv om regjeringen bevilger et «all-time-high»-budsjett til Innovasjon Norge har ikke finansministeren noen konkrete resultatforventninger. 

Les mer her: Drysser millioner over Gründer-Norge

- Hvordan skal man sikre at pengene går til de riktige bedriftene, og ikke bare flere?

- Her pålegges Innovasjon Norge et betydelig ansvar for å forvalte midlene. Vi har nå sett behovet for påfyll til Innovasjon Norge. Vi vet at det er en stor risiko for at det også går feil, men det er sånn det er med oppstartsbedrifter, noen lykkes og noen lykkes ikke, men om vi ikke legger forholdene til rette for dette gjennom et sett av virkemidler kommer vi hvertfall ikke videre.

- Forventer du og resten av regjeringen at det kommer mer tilbake fra Innovasjon Norge og gründerne når det bevilges såpass mye?

- Det er jo sånn at jo flere bedrifter som lykkes i å bli realisert, jo flere ansettelser og høyere inntekter og høyere skatteinntekter til staten vil det gi. Det er derfor vi er så opptatt av dette.

- Men forventer du at det blir flere vellykkede bedrifter nå som dere bevilger enda mer penger?

- Det skal hvertfall ikke stå på virkemidlene. Næringsministeren har vært på råd i hele landet, søkt innspill og forsøkt å finne svakhetene i det eksisterende virkemiddelapparatet. Som næringsministeren også sa; dette er ikke en endelig plan som vi ikke er villige til å endre på. Det er et sett med gode, generelle rammebetingelser, så må vi lære av det og være villige til endre.

For få har høyvekstambisjoner
På dagens gründerplan-presentasjon sa næringsministeren at 5,7 prosent strartet bedrift i Norge i 2014, men at kun 0,8 prosent startet en bedrift med vekstambisjoner. Ifølge Mæland er dette det laveste tallet som er målt noen gang.

Gründere er, i tillegg til penger, avhengig av gode akseleratorprogram for å vokse internasjonalt. Disse er det flere av i Sverige og Finland. Man har fortsatt ikke sett en norsk unicorn-bedrifter (en bedrift som vokser seg til en verdi på over en milliard amerikanske dollar), men i Sverige er det hele syv, blant annet Spotify

Kampanje spurte finansministeren om det holdt med penger for å lykkes på veien til å bli en Unicorn-bedrift. 

- Vi setter av midler til møteplasser som gjør at man får tilgang til kompetanse og kan lære av hverandre. Det er jo mye tilgjengelig kompetanse også i Norge, selskaper som har kommet noe lenger i de helt tidlige fasene, så det å ha møteplasser er poenget med dette.

- Hva med hjelp til å lansere internasjonalt? I land som Sverige bevilges mindre penger men de er likevel mer vellykkede.

- Nei det er et nytt innspill som vi kan ta med oss videre.

- Norge har enda ikke hatt sin første Unicorn-bedrift. Hvorfor har vi ikke klart det så langt?

- Det er i hvertfall sånn at vi bør kunne få til mer med utgangspunktet Norge har. Vi er et veldig langt stykke unna å være et godt gründerland. Vi er flinke på omstilling men har generelt ikke vært gode på gründerskap. Får vi opp andelen litt så vil det gjøre noe med tankegangen i Norge og gi smitteeffekter.

Kampanje har tidligere skrevet at IKT-Norge mener det bør stilles strengere krav til mottakere av etablererstøtte fra Innovasjon Norge.

Les mer her: Drysser 315 mill. over Gründer-Norge

Finansministeren er åpen for innspill som kan skjerpe digitaliseringskravene. 

- Jeg er generelt tilhenger av digitalisering. Det er mange som trenger å digitalisere mer, ikke minst det offentlige selv, derfor har regjeringen også satt fart på offentlig digitalisering. Vi ser at mye av det som skjer innenfor gründerskap handler om den digitale tidsalder.

- Men bør det stilles strengere digitaliseringskrav til de som mottar etablererstøtte?

- Jeg er som sagt villig til å lytte til alle innspill som kommer til gründerplanen. Det er mange som mener at vi må gå enda mer ned på detaljnivå i forhold til hva vi gir i form av virkemidler.