Kulturminister Thorhild Widvey og næringsminister Monica Mæland er lei av at våre naboer har større suksess internasjonalt enn nordmenn.  

Thorhild Widvey sparket torsdag i gang et tverrfaglig råd for de kulturelle og kreative næringene i Norge. På den kreative skolen Westerdals Oslo ACT i Oslo sentrum fikk vi presentert et næringspolitisk råd bestående av 15 personer som skal rådgi regjeringen om hvordan man lykkes som kunstner. Fellesnevneren er at alle 15 har hatt kommersiell suksess i sine respektive bransjer.

 Illustrerende nok er to av rådsmedlemmene en svenske og en danske. Salomonssen Agency, med base i Stockholm, har hjulpet den norske suksessforfatteren Jo Nesbø til internasjonal suksess og er representert ved styremedlem Tor Jonasson. Fra Danmark kommer gründer og daglig leder Peter Aalbæk Jensen i produksjonsselskapet Zentropa, der den omstridte stjerneregissør Lars von Trier er sentral.

Musikksatsing
Musikk er ett av åtte områder hvor man har hentet rådsmedlemmer. Mens Spotify fremdeles er på svenske hender siden den ble startet i 2008, ble den norske strømmetjenesten Wimp, som var eid av Schibsted-kontrollerte Aspiro, solgt til det amerikanske selskapet S. Carter Enterprises for omlag 438 millioner kroner. Her styreer den amerikanske rapperen Jay-Z satsingen Tidal, som Wimp er blitt slukt av.

Spotify har i dag 1500 ansatte og over 75 millioner brukere. 20 millioner av dem er betalende abonnenter, opplyser selskapet på sine egne sider.

- Sverige har gode erfaringer med å utvikle globale merkevarer, sier kulturministeren til Kampanje.

- Vi er først og fremst en råvareprodusent innen fisk, olje og gass og kan klare å nå langt innenfor for eksempel kulturnæringen. Det gjelder å ta tro og videreutvikle egne gründertjenester og beholde verdiskapningen på norske hender, mener hun.

Skal gi råd: Forlagssjef Anne Gaathaug, Kagge forlag (litteratur), advokat Stine Helén Pettersen, Bing Hodneland advokatselskap (Opphavsrett), kulturminister Thorhild Widvey, daglig leder Kai Robøle, Waterfall (musikk) og regissør og produsent Elisabeth Sjaastad (film). Foto: Tone B. Værvågen, Westerdal.

Mediebransjen utelatt
Andre bransjer som er inkludert er dataspill, film, design (arkitektur), litteratur, i tillegg til kryssfunksjoner som IKT og opphavsrett. Kampanje påpeker overfor kulturministeren at mediebransjen ikke er inkludert i rådet som skal fungere frem til juni 2017. 

- Vi har bedt om innspill til hvem som skulle sitte i rådet i kjølvannet av Kildenkonferansen i Kristiansand. Vi mener det er et bredt sammensatt råd, men er selvfølgelig åpne hvis det kommer innspill om en utvidelse, sier hun med et smil.

De nærmeste er Bente Sollid Storehaug som i dag er administrerende direktør ESV Dinamo og tidligere eier av Opera Software, Rolf Assev, som i dag er partner i gründermiljøet StartupLab i Forskningsparken i Oslo, med fokus på teknologi.

- Ut til internasjonale markeder
Ministeren medgir at konkurransen om medie- og kulturforbrukernes gunst stadig er økende og at det er viktig at norske kulturaktører lykkes med å nå ut.

 - Vi må sikre at norske kulturprodusenter får tilgang til internasjonale markeder for å lykkes. Vi må sikre at det som bli investert og kapitalisert av norske rettigheter går tilbake til norske kulturskapere. Vi skal være med på utviklingen av morgendagens talenter. Men det kommer ikke gratis. Én ting er å ha en god idé, en helt annen ting finne noen som har lyst til å satse på ideen. Man trenger kapital og kreative miljøer som mentorer for å lykkes, sier hun og menet konsekvensene av dette arbeidet kan føre til at en ny gjennomgang av virkemiddelapparatet og de offentlige støtteordningene for kunstnere.

- Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth er veldig opptatt av dette. Hun har understreket sterkt at det er mulig å skape mange nye arbeidsplasser i Norge innen kulturområdet. Vi må da også innrette virkemiddelapparatet for få best mulig effekt av støtteordningene, sier kulturministeren som i sin innledning viste til at kreative næringer i Europa sysselsetter fem ganger flere enn telekombransjen.

Digitalisering internasjonalt
Det næringspolitiske rådet skal ha et spesielt fokus på råd og innspill om hvordan regjeringen kan møte utfordringene og mulighetene som digitaliseringen representerer, ikke minst på tvers av landegrensene. Når Netflix, Apple og Spotify griper rett inn i norske forbrukervaner, mener regjeringen at vi må gjøre mottrekk.

 De hevder at det den beste tilnærmingen er å gjøre det kommersielt interessant for kunstnere og kulturarbeidere, slik at de kan leve av kunsten, og bruke mest mulig tid til utviklingen av nye virksomheter.

- Er det ikke nesten en forutsetning at man må lykkes internasjonalt for å kunne leve av kulturvirksomhet, det norske markedet er vel ikke stort nok?

 - Jeg tror ikke det ene utelukker det andre. Man får selvsagt en større målgruppe hvis man når ut, men mange kulturnæringer har et nasjonalt perspektiv. Samtidig er det mange kunstuttrykk vi kanskje ikke kjenner så godt til og som får mindre oppmerksomhet som faktisk allerede har lykkes, mener Widvey.

 - Vår hovedmål er at flere kunstnere de nærmeste årene skal kunne leve av kulturvirksomhet uten å måtte spe på med tilleggsarbeid.