Som menneske oppleves til daglig en rekke interaksjoner med omverdenen, og i alle disse interaksjonene er det barrierer mellom det vi ønsker ut av dem, og hvor kjapt og korrekt de leverer ut i fra det vi ønsker.

Dette handler om flyt. Minste motstands vei, slik at vi kan frigjøre tid og tanker til ting som er mye viktigere for oss.

I det minste de trivielle tingene. Dagligdagse gjentagende rutiner og oppgaver som ikke gir merverdi utover de tunge posers effekt på armmuskulaturen. Eller de komplekse operasjonene som tvinger våre små grå i kne, fordi vi må rekke å sende inn et pompøst skjema før svarfrist.

Så, ut av dette kan man si at UX, eller for å benytte det norske sammensatte ordet brukeropplevelse, handler om å eliminere friksjon i de systemene som forvalter omverdenen. Vi skal slippe å tilpasse oss disse systemene, og heretter skal systemene tilpasse seg oss. 

Og systemene skal ikke bare lette våre fysiske hindringer, men være proaktive og personalisere leveransene slik at vi kan slippe den anstrengende øvelsen som ligger i det å ta valg. I alle fall på de trivielle tingene.

Men, da er det jo greit da. Kjøleskapet sørger for å holde seg fylt med dine foretrukne varer, til rett pris og optimal kvalitet. Kanskje du selv må bære dem over dørstokken der de kommer levert, men det kan du alltids psyke deg opp til.

Så, vil det da være rom for kreativitet? Altså, det kreves selvsagt kreativitet for å rigge systemene brukervennlige, men når de er på plass -hva gjenstår for oss som ønsker å påvirke valgene brukerne ikke lenger trenger å ta. Skal vi henvende oss til kjøleskapene deres?

Det er her jeg tenker at UX begrepet bør utvides. På den ene siden handler UX om å eliminere friksjon. På den andre handler det om å sette en sinnstilstand. Selve opplevelsen utover de rent funksjonelle forbedringene. 

Vi mennesker er irrasjonelle. Om fornuftige valg skulle definere oss, så ville vi alle levd i urbane celler med næring intubert fra steriliserte rør. Vår optimaliserte flokk ville trenere individets selvhevdelse, kle oss i bærekraftig kaki, og simpelthen trives særdeles godt i de lavere lag av Maslows behovshierarki.

Men, slik er det ikke. Heldigvis. UX, eller brukeropplevelse, handler i like stor grad om den følelsesmessige tilstand man opplever i forbindelse med det produktet eller den tjenesten man er i befatning med. Når Nike sier «just do it», eller Apple proklamerer «think different», former det en opplevd tilstand utover det rent funksjonelle. 

Ut i fra dette kan man si at UX omfatter hele spekteret rundt et produkt eller en tjeneste. Egenskaper, fordeler, verdier, personlighet og essens skal orkestreres, harmoniseres og balanseres mellom det rasjonelle og det irrasjonelle. Fordi mennesker er sammensatte individer, som selvsagt ønsker enkelhet i hverdagen, men som også dyrker det komplekse. 

I stadig større grad skal turen bort til kjøleskapet bygges opp rundt forventninger til lav pris, høy kvalitet og enkel distribusjon. Men, dersom det som møter deg i døra ikke er annet enn haker i en sjekkliste, helt strippet for gode minner og frie assosiasjoner, vil opplevelsen reduseres markant og definere deg og meg som et fornuftig men uinspirert individ.

Og dette gjelder ikke bare kjøleskapene, men i alle de interaksjonspunktene mennesker og merkevarer møtes. Uten unntak - UX handler om den komplette opplevde allestedsværende lykketilstand som ivaretar både fornuft og følelser. Det er her den kreative bedriften kan skinne. Med andre ord: En fremtidsrettet kreativ bedrift vil evne å løfte brukeropplevelsen langt forbi de rent funksjonelle kravene. Krav, som folk flest, i det lange løp, kommer til å ta for gitt. 

For å sitere Henrik Ibsen; Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme. Tenker det passer godt inn her.