Det amerikanske analysebyrået Penn Schoen Berland har i en stor studie undersøkt hvilke holdninger politiske beslutningstakere i de europeiske landene har til lobbyvirksomhet. De har intervjuet 599 politikere og politisk ansatte, hvorav 29 er norske. Studien er gjennomført mellom januar og mai, på oppdrag for PR-byrået Burson-Marsteller.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Et av punktene hvor Norge skiller seg fra resten av Europa, er når deltakerne i undersøkelsen blir spurt hvilke lobbygrupper de mener driver den mest effektive lobbyvirksomheten. Mens de spurte i mange land rangerte handelsorganisasjonene som de som påvirket mest effektivt, mener de norske beslutningstagerne at det er de frivillige organisasjonene, de såkalte NGO-ene, som er mest effektive.

Deltakerne ble bedt om å rangere de ulike lobbygruppene på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er «ikke effektiv i det hele tatt» og 5 er «svært effektiv». Her ga 79 prosent av de norske beslutningstakerne karakteren 4 eller 5 til de frivillige organisasjonene. Ingen av de andre deltakerlandene tilskrev de frivillige organisasjonene like stor grad av effektivitet. I Danmark svarte bare 42 prosent det samme, i Sverige 44 prosent, mens EU-snittet er 46 prosent. Tyskland er det eneste landet hvor de frivillige organisasjonene tilskrives en lignende posisjon som i Norge, her rangerer 78 prosent av de spurte dem som «effektive» eller «svært effektive».

Ingen av de andre lobbygruppene er heller i nærheten av den effektiviteten de norske beslutningstakerne mener de frivillige organisasjonene har. Profesjonsorganisasjoner får karakteren fire eller fem av 68 prosent av de spurte, selskaper får den av 62 prosent, mens handelsorganisasjoner og fagforeninger blir regnet som «effektive» eller «svært effektive» av 58 prosent.

- Uttrykker folkemeningen
Administrerende direktør i Burson-Marsteller Norge, Morten Pettersen, tror den sterke frivillige sektoren i Norge, bygd opp over lang tid, er noe av forklaringen på at beslutningstagerne har rangert de norske frivillige organisasjonene som så effektive i sitt lobbyarbeid.

- Sektoren har større ressurser og står sterkere i samfunnet enn i mange andre land. Det gjør at politikerne oppfatter at NGO-ene i større grad uttrykker folkemeningen, sier Pettersen til Kampanje.

Han peker også på den korporative tradisjonen i Norge, med en åpen og inkluderende påvirkningsprosess i forkant av politiske vedtak.

- Den gjør at norske frivillige organisasjoner blir lyttet til og er en del av prosessen med å utvikle ny politikk, sier Pettersen.

- Er det bra at de frivillige organisasjonene står sterkt?

- Absolutt. Det er uttrykk for en verdi i Norge – kort avstand mellom politikerne og velgerne, sier Pettersen.

- For lite utvalg
Anders Todal Jensen, professor i statsvitenskap ved NTNU, mener på sin side at man ikke bør legge for stor vekt på hva undersøkelsen sier om holdningene i det enkelte land.

- NGO-er er et veldig vidt begrep. Det omfatter riktignok organisasjoner som jobber med u-hjelp, som på visse områder er veldig effektive når man ser på den økonomiske uttelingen de får i Utenriksdepartementets budsjett. Men på bakgrunn av hva maktutredningene har sagt om organisasjonskanalene i det norske samfunnet, burde fagforeninger, profesjonsorganisasjoner og selskaper komme på topp på denne listen, sier Todal Jensen.

Av de 29 norske deltakerne i undersøkelsen er 2 lokalpolitikere, 11 politiske rådgivere eller ansatte i forvaltningen og 15 politikere på nasjonalt nivå. Alle partier på Stortinget er representert, ifølge Burson-Marsteller. Todal Jensen mener utvalget på 29 er for lite, og Penn Schoen Berland bemerker også at utvalg under 30 bare må sees som retningsgivende.

- At utvalget er så lite gjør at resultatet kan være litt tilfeldig, avhengig av hvilke politikere du snakker med. Jeg tror ikke det er noen konsensus mellom politikere og embetsverket om hvilken gruppe som er mest effektiv, det tror jeg er veldig avhengig av hvilket parti man er knyttet til, sier Todal Jensen.

- Er det likevel noe i at de frivillige organisasjonene står spesielt sterkt i Norge?

- Det er ingen tvil om at de står sterkt i Norge, men de står enda sterkere i Sverige. Jeg ser ingen grunn til at det skulle være noen stor forskjell på Norge og Sverige i dette spørsmålet, og hvis det er det, burde den gitt seg utslag i motsatt retning, sier Todal Jensen.

- Brenner for det vi jobber for
Generalsekretær i Norges Røde Kors, Åsne Havnelid, sier hun ikke har noen formening om hvorvidt det stemmer om de frivillige organisasjonene påvirker politikken mest effektivt. Men om det stemmer, tror også hun at den lange tradisjonen for dugandsånd og frivillighet i Norge er en viktig del av forklaringen.

- Er det også litt lettere å «pushe på», når man gjør det for et godt formål?

- Når det ikke dreier seg om en kommersiell sak, men om humanitær hjelp, kan det nok være lettere å få et møte. Men du må selge inn saken like profesjonelt som andre, sier Havnelid til Kampanje.

- Hvis det stemmer at dere er effektive, hva skyldes det i så fall?

- Jeg tror det skyldes at vi brenner for det vi jobber for, noe som gjør oss troverdige, sier Havnelid.

Hun gir også honnør til norske politikere, som hun mener er lydhøre overfor de frivillige organisasjonene.

- Det sier noe om kulturen i Norge og tradisjonen for frivillighet. Det er et voldsomt engasjement, og vi blir lyttet til, sier Havnelid.