Journalister får stadig høre hvilken stor utfordring borgerjournalistikken er for journalistikken. Sjef for Twitters internasjonale satsing, Mark Little, har tidligere uttalt at korrespondentenes tidsalder er over. Årsaken til det, mener han, er at vi alle har mobiltelefoner og at det internett-tilgang i alle land.

De siste dagenes dekning av Paris-terroren, og den påfølgende kritikken av den, kan tyde på det stikk motsatte. I et intervju med Kampanje mandag sier Kringkastingsrådets leder, Per Edgar Kokkvold, at han er overrasket over at ingen av de store, norske mediene hadde en journalist på plass i Paris fredag. Til Kampanje uttalte Kokkvold: «Det fremstår som amatørmessig».

Dette til tross for at TV 2 tidlig etablerte kontakt med øyenvitner som skildret fra åstedene, en av dem satt barrikadert inne på en restaurant i nærheten av terroranslagene.

Videre sier Kokkvold at han har forståelse for at ikke alle har råd til å ha en korrespondent i alle de største byene i verden, men at man bør knytte til seg gode kontakter der. Gjerne frilansere eller studenter som kan steppe inn i krisesituasjoner og rapportere direkte.

Jeg er langt på vei enig med Kokkvold. Det skal også sies at alle norske medier følger Vær Varsom-plakaten og har som mål å utøve god presseetikk. Feilrapporteringer tas på redaksjonens kappe. Mediene har et ansvar. Mannen i gata har også et juridisk ansvar, men føler ikke nødvendigvis det samme ansvaret for å redigere eller fjerne en statusoppdatering med feilinformasjon på samme måte som en journalist gjør.

Buzzfeed har laget en oversikt over alle de falske ryktene som har oppstått i kjølevannet av terrorhandlingene i Paris fredag. Ryktene kan både være resultat av overivrig rapportering på sosiale medier, basert på misforståelser, og folk som har delt feilinformasjon eller manipulerte bilder med vilje. Og det er derfor vi har mediene: For å sile, sortere, faktasjekke og rapportere sannheten.

Det skal selvsagt legges til at også mediene tar feil, men ikke sjelden blir feilene oppdaget og kringkastet i sosiale medier. Tidligere i høst var Norges mest delte sak på sosiale medier basert på en tulleartikkel fra et satirenettsted. Det var TV 2 som publiserte saken, og Aftenposten-journalist Kristjan Molstad som oppdaget det og sa fra på Twitter. TV 2 fjernet saken da de ble gjort oppmerksomme på feiltrinnet.

Mannen i gata er viktig, men ikke fordi at han er vår nye korrespondent. Folks ytringer på sosiale medier gjør at det blir enklere for mediene å fange opp vitner til hendelsesnyheter og hente dem inn i dekningen.

Men selv om journalistene jobber for å presentere sannheten, er det ikke sikkert publikum er villige til å vente på den. Hvertfall ikke om det tar for lang tid. Det har vært kjernen i debatten om dekningen av terrorhandlingene de siste dagene. TV 2 gikk live på Nyhetskanalen fra kl. 22.30 fredag kveld, en knapp halvtime etter at de første meldingene tikket inn. På NRK1 måtte tv-seerne vente til klokken 23.10 for å bli oppdatert på hendelsene. Flere reagerte på at NRK1 var for sent ute med å dekke hendelsen på tv og at NRK i tillegg avsluttet den utvidede «Kveldsnytt»-sendingen for å oppdatere seg. Først ti på halv ett på natten ble seerne invitert inn i «Kveldsnytt» igjen. NRKs nye nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord sa følgende til Kampanje mandag:

- NRK Nyheter har hatt en massiv og grundig dekning av terrorangrepene i Paris fra første stund, sa Beverfjord med henvisning til NRKs dekning på nett fra hendelsen inntraff.

Et spørsmål det er verdt å stille seg da er om Beverfjord og øvrige nyhetsredaksjoner tar det for gitt at nettaviser og mobilen er blitt en så stor del av publikums hverdag at behovet for å oppdatere seg live på tv ikke lenger er like stort når krisesituasjoner inntreffer?

Tallene viser at NRKs mobilfront satte ny rekord i antall unike brukere fredag. Dagen etter gikk 1,9 millioner nordmenn inn på VG Mobil. Dette forteller oss at en stor del av befolkningen tyr til nye kanaler når man søker etter nyheter om dramatiske hendelser. Samtidig satte TV 2 Nyhetskanalen ny seerrekord lørdag. Over én million var da innom for å følge kanalens sendinger. Dette forteller oss at folk vil se nyheter på tv også.  

I etterkant av de dypt tragiske terrorangrepene i Paris viser de siste dagene med debatt at det er enighet om at vi trenger mediene til å fortelle oss på redaksjonell plass hva som skjer, hvor det skjer og ikke minst hvorfor det skjer, men at det er tiltagende uenighet om hvor denne informasjonen skal bli delt først – tv, radio, nettaviser, mobilen eller på sosiale medier.