Det har vært en illevarslende start på det nye reklame- og medieåret og særlig for den norske kommunikasjonsindustrien. Her har Kampanje allerede rukket å omtale både nedbemanninger i landets største reklamebyrå samt konkurser og permitteringer. Det er et klart fall i oppdragsmengde blant flere byråer vi snakker med, og reklamebyråene er de første til å merke nedgangen. Årsakene til dette skyldes at mange annonsører nå kutter i markedsføringsbudsjettene eller utsetter planlagte reklamekampanjer. En fjerdedel av landets annonsører vil redusere budsjettene og i flere selskaper som for eksempel Elkjøp tenker man nå mer på å beskytte ansatte enn å gå i gang med nye reklamekampanjer, noe Kampanje omtalte mandag morgen.

Samtidig går også annonseprisene til alle mediehusene ganske kraftig opp, noe som igjen bidrar til mindre kommunikasjon og markedsføring all den tid annonsørene ikke øker budsjettene. Alt tyder på at det er flere dårlige nyheter fra reklamebransjen i vente fremover.

Men det er ikke bare i reklamebyråene det nå er et fall i oppdragsmengde og det skal spares. Nå skyller det også en ny sparebølge over den norske mediebransjen. Mandag ettermiddag kunne det svenske medienettstedet Dagens Media melde om kutt i det vårt største mediekonsern, Schibsted. Mer informasjon skal komme på et større allmøte i nyhetsdivisjonen tirsdag morgen, men Schibsted-sjefen Kristin Skogen Lund sier hun ikke kan utelukke kutt i arbeidsstokken.

Så gjenstår det å se hvor hardt det rammer og om 2023 blir et år som føyer seg inn i rekken av de store nedbemanningsårene som kom i kjølvannet av terroren i USA i 2001, de harde årene etter finanskrisen med den den digitale transformasjonen på toppen, eller nedbemanningene som kom i kjølvannet av teknologigigantenes voldsomme innhugg på det digitale annonsemarkedet. I 2023 er det dyrtiden som slår inn over norske medier som lever av annonser og brukerinntekter.

Etter å ha levert svært sterke tall under koronapandemien, har stemningen nå snudd først og fremst som en følge av det store kostnadssjokket vi alle nå opplever. Mediehusene har gått over i sparemodus, det være seg NRK, TV 2 og Schibsted, som enten kutter i ansatte, har ansettelsesstopp eller snur på kronene.

Her har NRK allerede sagt de skal spare 300 millioner kroner og nedbemanne med rundt 100 årsverk. TV 2 er også i sparemodus etter å ha fått en momssmell servert av regjeringen i statsbudsjettet og alle avishusene sliter med papirpriser som løper løpsk og dyrere distribusjonskostnader. Resultat av dette kommer nå til syne i form av at flere aviser nå kutter i sine papiravisutgivelser og aviser som har levd på pressestøtte må nedbemanne, som Dagsavisen.

Nå gjenstår det å se hva som kommer i morgen, men det er grunn til å tro at den voldsomme opptrappingen av journalister i Schibsted nyhetsmedier de siste par årene kan ha vist seg å være i overkant ambisiøs og at det vil komme tilpasninger. Mediekonsernet har lenge hatt et mål om å ansette rundt 30 journalister som skal jobbe med næringsliv plassert i E24, Aftenposten og regionsavisene Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. Voldsomt med penger er investert for å vinne posisjonen som landets ledende næringslivavis og Aftenposten har på toppen investert rundt 25 millioner for å styrke seg i kampen om Oslo-leserne med Avisa Oslo.

Tilsvarende ansettelsesløp har en også sett i Amedia, TV 2 og Aller Media, og nå kommer hverdagen i form av et digitalt abonnementsmarked som flater ut og et annonsemarked som er mer uoversiktlig enn på mange, mange år.

For én ting er at kostnadene øker. Det kan man gjøre noe med. Enda mer bekymringsfullt er det nok at inntektene ikke lenger står i stil med forventningene til vekst som har ligget bak den voldsomme opptrappingen i ansatte de siste årene.

Det er fortsatt litt tidlig å slå fast hvordan dette vil slå ut for de enkelte mediehusene med tanke på omsetning, men det er imidlertid mye som tyder på at den digitale abonnementsfesten er over for denne gangen og at inntektene nå flater ut. Dette kommer mediehusene til å møte med økte priser både på strømming og avisabonnement, så får en se hvor smertegrensen til forbrukerne går med tanke på hvor mange avisabonnement og TV-pakker hver enkelt husholdning kan koste på seg. 

Kommer det i tillegg en smell på annonsemarkedet kan dette bli stygt for mediehusene, og det er mye som tyder at vi får noen svært mørke annonsemåneder inn mot sommeren. Det kan slå hardt inn på omsetningen til mediene og utløse et skred av nedbemanninger og kostnadsreduksjoner.