Utnevnelser av kringkastingssjefer har siden 2000-tallet vært som en eneste lang «Norge rundt»-sending. Det har vært NRK-sjefer fra både Vestlandet (Einar Førde), Sørlandet (John. G. Bernander) og Nord-Norge (Hans Tore Bjerkaas), men nå har Oslo lagt beslag på toppjobben de siste par gangene. Etappevekslingen denne gangen kommer til å skje mellom østkantgutten Thor Gjermund Eriksen og vestkantjenta Vibeke Fürst Haugen, begge fra Oslo-området men på hver sin kant av byen.
Vår nye kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen må sies å ha gått gradene i NRK, helt siden hun visstnok begynte sin karriere i resepsjonen på Marienlyst som vikar i 20-årene. Om det var etternavnet Fürst som hjalp den unge Blindern-studenten med litteraturvitenskap og fransk i sekken, vites ikke, men den nye NRK-sjefen er i slekt der ute et sted med NRKs barne-TV-legende, Kalle Fürst.
Torsdag i forrige uke ble Fürst Haugens nesten 30 år lange NRK-karriere, kronet med den aller høyeste stillingen på Marienlyst, selveste kringkastingssjefsjobben. Dermed gikk det som det måtte gå, og som alle trodde. NRK fikk sin aller første kvinnelige toppsjef. Etter Fürst'en kom fyrstinnen.
Vibeke Fürst Haugen blir den tiende i rekken av kringkastingssjefer og hun blir den fjortende lederen av NRK om vi tar med tiden før andre verdenskrig. Og det er en forsamling ledere som utelukkende består av menn.
NRKs styreleder Birger Magnus følte nok presset. For alt tyder på at det denne gangen har vært utrolig viktig at den nye NRK-sjefen ble en kvinne. På høy tid vil mange si og det med rette. Etter at både svenskene, danskene og finnene i mange år har vært styrt av kvinnelige allmennkringkastingssjefer i henholdsvis SVT, DR og YLE, var turen nå endelig kommet til NRK. Her har vi i et av verdens mest likestilte land ikke ligget i front (med unntak av Island er nå alle de nordiske allmennkringkasterne styrt av kvinner).
Den nyutnevnte NRK-sjefen sier selv til Kampanje at hun «ikke oppfattet det som om hun ble oppfordret til å søke», men vi registrerer fra søkelisten at begge de interne kandidatene var kvinner denne gangen. I NRKs ledergruppe, der både Fürst Haugen og den andre finalisten Helje Solberg sitter, er det i dag fem mannlige direktører. Til slutt var det altså to interne kvinner som søkte.
Men Fürst Haugen får ikke topplederjobben i NRK fordi hun er kvinne. Hun får den fordi hun var den beste kandidaten på søkerlisten og en så sterk kandidat at hun åpenbart har skremt alle landets øvrige interesserte, aktuelle og dyktige kvinnelige medieledere fra å søke (med unntak av en «mann» som var unntatt offentlighet og som heller ikke nådde opp i finalen).
Hva var det så som avgjorde? Med sitt ansvar for Marienlyst-divisjonen, som en av de største avdelingene i NRK-organisasjonen med sine rundt 1.000 ansatte og ansvar for sport, underholdning, drama og barne-TV-satsingen NRK Super, hadde Fürst Haugen også erfaring med en bredere portefølje av NRK-produkter enn motstanderen, nyhetsdirektør Helje Solberg, og gikk dermed seirende ut av den interne lederkampen. I kraft av sine stillinger i NRK, var Fürst Haugen den av de to kandidatene som har kjent konkurransen fra de internasjonale strømmeselskapene tettest på kroppen, og det kan virke som den erfaringen veide tyngre enn nyhetsoppdraget for NRK-styret denne gangen.
Selv om hun er ganske så ukjent for de fleste, synes vi valget av Fürst Haugen virker som et godt og trygt valg. Men skal en være litt festbrems og finne noen «hull» i CV’en, er det et par åpenbare. Den ene er mangelen på yrkesmessig skolering fra verden utenfor etter å ha tilbrakt hele sitt jobbliv i NRKs tjeneste. NRK får dermed ikke en sjef som kan se på organisasjonen med friske øyne og det på en tid der kravet til endring er større enn noen gang. Men etter så mange år i allmennkringkastingens tjeneste, kjenner Fürst Haugen i stedet hver eneste krik og krok av NRK. Det kan vise seg enda viktigere når NRK skal starte planleggingen av et nytt NRK-bygg og begynne flyttingen til nye lokaler på Ensjø. Her er nok fallgrubene mange.
Fürst Haugen har heller ingen fartstid fra nyhetsjournalistikken selv om det ikke er noe ufravikelig krav. Andre kvalifikasjoner talte mer. Hadde NRK-styret valgt nyhetsdirektør Helje Solberg ville det vært et kraftig signal om å ruste opp NRKs nyhetsproduksjon. Men til tross for et fåtall grove blemmer (CV-fremstillingen til Ida Wolden Bache i kampen om sentralbanksjefjobben som det nyeste), er NRKs posisjon som nyhetsformidler ufattelig sterk. Det er tydeligvis ikke der trusselen ansees å være størst.
Den nye kringkastingssjefen skal imidlertid vokte seg vel for å gi næring til den debatten som handler om venstrevridd journalistikk. Konspirasjonsteorien ARK (Arbeiderpartiets rikskringkasting) har vært der lenge og selv om den ikke alltid høres, er den overhodet ikke borte. Det holder å se på årets søkeliste der en finner protestsøknader fra Resett-sjefen Helge Lurås og tidligere Oslo FrP-leder Geir Ugland Jacobsen, og i Storbritannia og Danmark er denne kritikken mot statskanalene langt mer kraftfull og lett å få øye på.
Vi har tidligere sagt at det bare er nedsider ved å ta på seg jobben som kringkastingssjef, fordi NRK har en så sterk posisjon i det norske samfunnet. Det kan nesten bare gå én vei og det er nedover. I dag bruker hele ni av ti nordmenn en NRK-tjeneste i løpet av en dag. Det er med andre ord flere som hører, ser eller leser noe fra NRK, enn nordmenn som tapper seg et glass vann fra springen i løpet av en dag. For Fürst Haugen handler det om å forsvare denne posisjonen. Bare det i seg selv blir en ekstremt krevende oppgave.
Samtidig utfordres NRK stadig sterkere fra de internasjonale gigantene og her er vi i gang med utvikling der vi bare er i startgropen. Det startet med tidstyvene Facebook og YouTube før den neste angrepsbølgen slo inn over oss med Netflix, HBO og Disney i spissen. Kantars «24 timer»-undersøkelse viser at tiden vi bruker på internasjonale medier øker dramatisk på bekostning av nasjonale medier, og målgruppen 18-29 år bruker nå mer tid på de internasjonale (68%), enn på nasjonale (32%). En av Fürst Haugens viktigste oppgaver blir å forsvare NRKs posisjon på en tid der bruken av internasjonale medier øker kraftig.
Hvem som vil lede an i neste angrepsbølge er det umulig å spå om, men det kommer til å handle om teknologi, historiefortelling og nye digitale communities. Ett eksempel er verdens største underholdningsindustri, gaming-industrien, der Microsoft nylig betalte 600 milliarder kroner for en av verdens ledende spillprodusenter med planer om strømmetjenester for spill og kanskje med dramaserier fra spillverden på toppen av det igjen. Kanskje skal Fürst Haugen være den som i tillegg sikrer NRK en like sterk posisjon også i det nye Metaverset?
Det blir ikke lett. Tidsbruken på internasjonale medier kommer til å fortsette å øke på bekostning av nasjonale medier. Det blir hverdagen til den nye kringkastingssjefen Vibeke Fürst Haugen.
Kommentér