I slutten av mars la kulturminister Trine Skei Grande (V) fram regjeringens forslag til ny finansiering av NRK og ny mediestøtte. I dag har Stortingets kulturkomité invitert bransjeaktørene til høring om stortingsmeldingen som skal bankes gjennom før sommerferien. 

- Det er en sterkt etterlengtet melding som vi hadde store forventninger til. Spørsmålet er: Leverer den? Makter den å se helheten i mediepolitikken og presentere løsninger som løfter, innledet administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

- Mediene er under kraftig press
Øgrey slo fast overfor kulturpolitikerne på Stortinget at MBL mener Grandes mediemelding har flere svakheter.

- Mediene er under kraftig press. Hovedutfordringen er det digitale annonsemarkedet hvor de tradisjonelle mediene konkurrerer  med internasjonale aktører. Bare i 2013 til 2017 mistet vi 2,7 milliarder kroner i annonseinntekter, og måtte kutte tilsvarende i kostnader.

 Les mer: Milliardveksten fortsetter for Facebook og Google i Norge 

Kulturministeren har flere ganger uttrykt glede over at mediebransjen leverer sterkere resultater igjen etter flere dårlige år. Øgrey ga politikerne en annen virkelighetsbeskrivelse.

- I 2017 økte heldigvis opplagene. Veksten for de digitale utgavene er større enn fallet hos papirutgavene, men veksten i brukerinntektene er likevel beskjeden. Papirutgavene står i gjennomsnitt for 75 prosent av mediehusenes inntekter. Dermed er årsaken til resultatene i stor grad kostnadskutt, ikke vekst i inntektene. Dette dokumenterer meldingen godt, sier Øgrey. 

- Klare mangler i meldingen
Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Dagbladet, John Arne Markussen, og konsernsjef i Aller Media, Dag Sørsdahl, kom med ideen om redusert arbeidsgiveravgift høsten 2016. Mediemangfoldsutvalget tok forslaget om tidsbegrenset fritsk med som et mulig krisetiltak da det fremla sin rapport våren 2017. Forslaget, som var det største og dyreste, ville ha kostet 400-500 millioner kroner. I Finansdepartementet var responsen kjølig, og Grande varslet tidlig at det var uaktuelt å ta med fritaket i mediemeldingen.  

Men MBL gir ikke opp.

- Det finnes klare mangler i meldingen. Mediemangfoldsutvalget påviste at utviklingen i mediemarkedet rammer alle aktører. Derfor er det behov for virkemidler som omfatter alle. Dette må utredes. Vårt forslag er midlertidig fritak av arbeidsgiveravgift. Det er slik at bransjen endres raskt, og det er nødvendig at det allerede foretas en utredning slik at tiltaket er klart når behovet skulle oppstå, sier Øgrey.

Les også: Åmås: - Talende og deprimerende at mediemeldingen har tatt så lang tid

Les også: Grande slår tilbake mot Åmås: - Jeg har brukt kortest tid av alle statsråder

- Mer rydding i klesskapet enn innkjøp av ny dress
Schibsted-direktør Torry Pedersen tryglet ikke om mer penger. Han la vekt på at mediepolitikken ikke må virke konkurransevridende.

- Vi i Schibsted vil helst klare oss selv. Hvis vi skal ha støtteordninger i mediepolitikken, så ønsker vi at de i størst mulig grad skal være allmenne og ikke konkurransevridende. Det er vårt fundamentale utgangspunkt.Vi skjønner selvsagt at medieutviklingen går raskt, og at det vil være behov for særtiltak. Men når jeg leser mediemeldingen, så opplever jeg den mer som rydding i klesskapet enn innkjøp av en ny dress. Tiltakene vi har fra før blir restrukturert og systematisert, sier Pedersen.

Schibsted-veteranen påpekte, i likhet med Øgrey i MBL, at avishusenes resultatvekst i 2017 og 2018 kom som en følge av kutt.

- Det er ikke slik at færre journalister og flere informasjonsmedarbeidere gjør at Norge fortsatt vil være et av verdens beste land på ytringsfrihet. Jo flere journalister jo bedre samfunn. 

Advarer mot avisdød
Regjeringen ønsker å gi mer statsstøtte til de minste lokalavisene. Det blir godt mottatt av bransjen.

- Mediestøttemeldingen tar lokalavisene på alvor, slik vi leser den. Spør dere oss, så er det høyst nødvendig og på tide. Lokalavisene har stort sett blitt avspist med smuler. Nå blir vi lover midler som er kjærkomne og som virkelig trengs, sier styreleder i Landslaget for lokalaviser (LLA), Tomas Bruvik, som fortalte om tøffe arbeidsdager ute i lokavisene. 

En av de største truslene mot lokalavisene er redusert postdistribusjon, understreket Bruvik 

- Posten må ut fem dager i uken, det er vi 100 prosent klare på. Men ved en frekvensreduksjon med ulik levering vil Posten avvikle seg selv som distributør av aviser. Skulle det skje at vi ikke får ut avisen gjennom hele uken, så vil et titalls lokalaviser død. Garantert.

Les også: Advarer Medie-Norge mot tsunami: - Kommer til å ligge aviser igjen på slagmarken (Abo)

Slik var reaksjonene på mediemeldingen da den ble lagt frem 29. mars: