Fredag vil kulturminister Trine Skei Grande (V) legge fram en ny mediestøttemelding. Det skjer to år etter at det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget la fram en omfattende rapport med en rekke forslag til ny mediepolitikk. 

Leder for utvalget, Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås, er ikke imponert over tempoet i mediepolitikken.

- Først og fremst er jeg forundret og overrasket over at det først nå kommer en mediemelding, to år etter at vi la fram utredningen. Utvalget var bredt sammensatt med tydelige konfliktlinjer fra bransjen. Vi sto likevel samlet bak samtlige forslag. Jeg synes vi la fram en ambisiøs og tydelig utredning. Rapporten har preget den mediepolitiske debatten de siste to årene fordi det var en konkret analyse av hele medielandskapet, sier Åmås til Kampanje:

- Da er det talende og deprimerende for mediepolitikken at det tar to år før noe materialiserer seg på et felt der det skjer så mye så raskt, sier Åmås, som var statssekretær i Kulturdepartementet fra 2013 til 2014.

- Kraftige kutt og smertefulle nedbemanninger
Han mener Trine Skei Grande og forgjengeren, Linda Hofstad Helleland (H), ikke har har tatt mediebransjens problemer innover seg.

- Kanskje både Helleland og Trine Skei Grande har fått en følelse av situasjonen for mediene og journalistikken er veldig mye mindre alvorlig nå fordi selskaper som Schibsted og Amedia leverer bedre resultater. Men disse overskuddene kommer ikke minst som en følge av særdeles kraftige kostnadskutt og smertefulle nedbemanninger, som er en del av forklaringene på de forbedrede resultatene, sier Åmås.

- Delvis er også årsaken at det begynner å monne litt mer med digitale inntekter, og det er gledelig, men framover venter enorme papiravistap for en rekke aviser, samlet vil det være milliardbeløp.

- Manglende kompetanse
Han mener regjeringen allerede under overleveringen av utredningen i mars 2017 viste manglende interesse for mediepolitikken og bransjen.

- Særlig daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland viste manglende interesse for og fravær av kompetanse på dette viktige feltet. «Ja, de har tatt seg god råd», sa hun da vi overleverte utredningen, og mente vi ikke hadde «prioritert». Hun misforsto derfor allerede fra starten, for alt vi foreslo var faktisk en liten og konsentrert pakke av prioriterte forslag tenkt for en omstillingsperiode over fire år. Det største og dyreste forslaget var tidsbegrenset fritak av arbeidsgiveravgift, som ville koste 400-500 millioner.

Det var tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Dagbladet, John Arne Markussen, og konsernsjef i Aller Media, Dag Sørsdahl, som kom med ideen om redusert arbeidsgiveravgift høsten 2016. Mediemangfoldsutvalget tok forslaget med som et mulig krisetiltak da det fremla sin rapport våren 2017. Forslaget har fått en kjølig mottakelse i regjeringen.

- Redusert arbeidsgiveravgift vil gi massive overføringer til de store osloredaksjonene, sa Trine Skei Grande i en debatt under Arendalsuka i fjor høst. Men hun gikk da med på at forslaget skulle utredes, før hun i oktober vendte tommelen ned.

- Enkelt og ubyråkratisk
Når Kampanje spør Åmås om forslaget er dødt og begravet, svarer han slik:

- Det stemmer ikke helt. En del politikere har vært negative, blant andre Trine Skei Grande og Linda Hofstad Helleland, men politikk er forhandlinger, så her er ingenting dødt og begravet før siste vedtak er gjort. Flere mediepolitikere i ulike partier – både Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre - har uttalt seg positivt til å utrede forslaget, som jeg mener fortsatt er et godt forslag, sier Åmås.

Les også: Advarer Medie-Norge mot tsunami: - Kommer til å ligge aviser igjen på slagmarken (Abo)

Han erkjenner at det ser alt annet enn lyst ut:

- Vi vet at det er svært vanskelig å gjøre noe med arbeidsgiveravgiften, men det blitt gjort for både bransjer og geografiske områder. Venstre foreslår i sitt program å bruke fritak av arbeidsgiveravgift som tiltak for å få flere gründere i næringslivet, påpeker Åmås.

- Hvorfor er det så treffsikkert?

- Utvalget mener fritak av arbeidsgiveravgiften i en tidsbegrenset periode er et av de beste tiltakene for å styrke norskejournalistikkproduserende medier. Det er et enkelt og ubyråkratisk tiltak. Bakteppet for vårt forslag var debatten om å skattlegge de globale gigantene, som viser seg å være enda mer komplisert å få til enn mange trodde.

Tror ikke 400-500 mill. er disponible 
- Forslaget om å kutte arbeidsgiveravgiften i en periode ble beregnet til å kose 400-500 millioner kroner. Hvis dette forslaget skrinlegges, bør da produksjonstilskuddet og andre tilskudd økes tilsvarende?

- Vi ser at det kommer stadig nye medier inn i tilskuddsordningen. Samtidig har pressestøtten stått stille og ikke en gang fått kompensert pris- og lønnsveksten. Det ville derfor ha gjort seg med en substansiell økning i pressestøtten. Vi foreslo en fire års forutsigbarhet med en årlig konsumprisjustering,  det vil være et minsteønske. Men jeg tror ikke at Kulturdepartementet ser på de 400-500 millionene som noen disponible, friske midler, for å si det forsiktig.

Facebook og Google tar milliardinntekter
Han mener mediene er under minst like stort press som da utvalget la fram sitt forslag i mars 2017.

- Fortsatt spiser Facebook og Google milliarder av inntektene til journalistikkproduserende medier. For to år siden omsatte de to selskapene for rundt 4,5 milliarder kroner i Norge, nå er estimatet oppe i 6,5 milliarder kroner. Det sier litt om hva som har skjedd. 

 Les mer: Milliardveksten fortsetter for Facebook og Google i Norge 

Åmås har gått og ventet på at regjeringen skal iverksette utvalgets anbefalinger.

- Det eneste vi har fått så langt er en gledelig innovasjonsordning på sju millioner kroner for lokalaviser, men det var bare en liten del av det vi foreslo, som var 30 millioner. Denne tidsbruken vitner litt om manglende virkelighetsforståelse og ambisjoner i mediepolitikken.

Vil gi mer til lokalavisene
Han håper og tror at Grande i morgen følger opp innspillene om å endre pressestøtten.

- Jeg håper det vi omtaler som pressestøtten blir beholdt fordi den har vært og er en historisk suksess. Den har bidratt til at vi har 228 aviser i dette lille landet. Pressestøtten har bidratt til mediemangfold, men den har noen alvorlige skjevheter, mener Åmås.

Det får konsekvenser dersom Grande og regjeringen lytter til Åmås og utvalget.

- Vi foreslo at produksjonstilskuddet skal utvides litt, men at det også omfordeles markant. Vi anbefalte et tak for de som får mest i dag, slik at de fem-seks største får betydelig mindre til fordel for om lag 140 lokalaviser, som da vil få mer. Vi foreslår gulv for lokalaviser av ulike størrelser. Denne omfordelingen prioriteringen av lokalaviser er noe av det jeg håper mest på fra kulturministeren nå.

- Skånsom og gradvis reduksjon
At Trine Skei Grande skal offentliggjøre mediemeldingen på årsmøtet til Landslaget for lokalaviser (LLA) fredag, tolker Åmås som et signal om at hun kommer med gode nyheter for lokalavisene.

- Har dere tenkt på hva som bli konsekvensen av mindre støtte til avisene som i dag får mest, for eksempel Vårt Land, Dagsavisen og Klassekampen?

- Ja, vi hadde beregninger og nøyaktige simuleringer av det i vår utredning. Fritaket for arbeidsgiveravgift skulle kompensere for noe av det, men vi anbefalte også at reduksjonen skulle skje over noen år, gradvis og skånsomt. Det er uten tvil et problem for pressestøttens legitimitet i samfunnet at en tredel av støtten går til en håndfull aviser.

Advarer mot en mediepott 
Den viktigste endringen i Granavold-erklæringen i januar, var at den utvidede regjeringen fastslo at all mediestøtte skal samles i én ordning. Trepartiregjeringen ville vurdere én ordning, ifølge Jeløya-erklæringen, men flertallsregjeringen lovet  at dette skal gjennomføres.

Åmås er skeptisk.

- Jeg er forundret over at det i firepartiregjeringens plattform står at all mediestøtte skal samles i én pott. Utvalget diskuterte dette i halvannet år og fant ingen virkelige gode grunner til å foreslå det. Det er fint for politikerne, men det er bare de som vil kutte i NRK som trenger det. Jeg registrerer at Frp er spesielt glade for dette forslaget. Jeg kan ikke se at det gagner journalistikken å samle støtten i en pott, med mindre man da vil ha et fond med enda lengre avstand til politikerne, sier han.

- Vil én pott gjøre det lettere for politikerne å kutte i mediestøtten?

- Ja, jeg skulle tro det. Med mindre man oppretter andre mekanismer for å frikoble politikerne fra de årlige bevilgningene.

Se MBL-sjef Randi Øgrey kommentere den nye mediemeldingen her:

Tror på NRK-stiftelse
I ettermiddag bekreftet Kulturdepartementet at NRK skal få ny finansieringsmodell fra årsskiftet. Det betyr at lisensen, som stortingsflertallet i 2016 skrotet som framtidig modell, snart er historie. 

- Nå må Kulturdepartementet konkludere med hva slags finansieringsmodell NRK skal få. Det er to og et halvt år siden Rimmereid-utvalget kom med sine anbefalinger, så den beslutningen er snart på overtid, sier Åmås.

Han mener vinterens strid rundt Black Box-teateret i Oslo viser at det kan være klokt å gjøre NRK til en stiftelse, med større avstand til politikerne. 

- Saken om Black Box-teateret og de politiske intervensjonene i fri kunst fra statsministeren og sentrale Frp-ere, viser at vårt forslag om å gjøre NRK til en uavhengig stiftelse kanskje er et godt forslag. Vi så på situasjonen rundt en del allmennkringkastere ute i Europa, hvor kringkasternes uavhengighet ble utfordret, og det kan også i en mer tilspisset situasjon skje her hjemme at NRK blir satt under press. Jeg tror fortsatt at det er en god idé å gjøre avstanden mellom NRK og politikerne ved å opprette en stiftelse med eget styre, uten nåværende eller tidligere politikere.     

- Helt til slutt, hva tror du Grande leverer i morgen? 

- Jeg håper også at regjeringen kommer med tiltak som gir mediestøtten mer uavhengighet og forutsigbarhet, for eksempel ved at det gis rammer for en fireårsperiode for både NRK og mediene ellers, sier Åmås, og avslutter slik:

- Først og fremst håper jeg på et mediepolitisk løft for lokaljournalistikken. Jeg ser stadig mer gravejournalistikk i lokal- og regionavisene det siste året. Vi ser også etablering av kompetente, lokale medier, som for eksempel bydelsaviser, by- og bygdeaviser på nett og VårtOslo.

Trine Skei Grande og Linda Hofstad Helleland har ikke vært tilgjengelig for kommentarer.