Det vakte litt oppsikt da DNB annonserte at de ville slutte med pressemeldinger for å satse på egen nyhetssatsing kalt DNB Nyheter. I begrunnelsen fra storbanken het det at det har blitt stadig mindre økonomistoff i mediene.

Siden lanseringen har DNB Nyheter hatt et snitt på 394.000 sidevisninger i uka og 6, 8 millioner engasjement i sosiale medier. Saker om skattemeldingen har hatt totalt 1,2 millioner sidevisninger.

- Det er litt blåst opp av at Rune Bjerke sitter og niklikker på sakene våre, spøkte kommunikasjonsdirektør Even Westerveld i DNB.

På Nordiske Mediedager møtte han sjefredaktør Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende. Hjertenes mener satsingen illustrerer avstanden mellom Bjørvika og Vestlandet, ettersom DNB ikke kan ha fått med seg satsingen på næringslivsjournalistikk i regionene.

- Jeg er ikke redd for at DNB har en direktekontakt med sine lesere, men jeg er redd for at finansieringen av uavhengige journalistiske miljøer skrumper inn og at det etter hvert ikke er kraft igjen i redaksjonene. E24, VG og DN er uavhengige miljøer som er sannhetssøkende. Det store spørsmålet er hvordan vi skal finansiere slik journalistikk fem år frem i tid, uttalte Hjertenes.

Tror tilliten til mediene utfordres
DNBs kommunikasjonsdirektør mener mediehusene selv må passe seg for ikke å uthule tilliten folk har til mediene.

- DNB har fått kritikk for at vi sammenblander redaksjonelt og betalt, men vi prøver å være utrolig tydelig på at dette er fra oss. Det er aktører i mediebransjen som prøver å få dette til å se så likt ut som mulig. På kort tid kan det være veldig lønnsomt, men på lang sikt må man spørre seg hva det gjør med tilliten de lever av, og som vi som annonsør er avhengig av, sier Westerveld.

Forrige uke ble VG felt i PFU for at de ikke skiller godt nok mellom reklame og journalistikk på forsiden. Både VG og Dagbladet har stilt seg uforstående til kritikken fra PFU, men utvalget har fått støtte av blant andre Kjetil Try.

Les innlegget til Try: - Merk med reklame, og merk stort

Sjefredaktøren i BT svarte for egne vegne:

- Vårt utgangspunkt er at leserne skal forstå hva dette er. Det er noen grenseganger som blir tatt opp, men premisset er at så lenge det er tydelig for leserne, så er det OK, svarte Hjertenes.

- Men hva synes du om at det er aktører i din bransje som kjemper hardt for at dette skal se mest mulig likt ut? presset Westerveld.

- Det viktige er at leserne forstår hva det er. Jeg synes den er litt pussig den diskusjonen som har gått om at hvis det er åtte ord i en annonse, så er det OK, men hvis det er 2000 tegn, så er det helt skandale, sa Hjertenes.

Les også: VG-sjef om PFU-fellelse: - Vi justerer kursen

- Gjør det så likt som mulig
Overfor Kampanje utdyper DNB-direktør Even Westerveld utspillet:

- Jeg håper de mediene som jobber med «native content marketing» har et bevisst forhold til hva det gjør for tilliten til merkevaren. Det kan være folk er så vant til det at de klarer å skille, men de gjør det ikke lett for leserne når de gjør det så likt som mulig, sier han til Kampanje.

- Samtidig har dere laget en nettside som ligner på en nettavis, der dere skriver at dere jobber som journalister, uten å skrive at dette er en annonse. Forsøker ikke dere selv å viske ut disse skillelinjene?

- Vi bruker vår egen logo som navnet på nettstedet vårt og kaller det DNB Nyheter. Så kan det hende det er noen folk som mener vi ikke skal drive med nyheter. Vi prøver ikke å late som vi er uavhengige, vi er veldig ærlige på hvem som er avsender. Vi kan helt sikkert jobbe med å være enda tydeligere, og vi skal gjøre brukerundersøkelser for å være sikker på at vi klarer å få frem at dette er fra DNB.

Les mer fra Nordiske Mediedager: - Vi kunne vært kyniske og laget et program med bare sex, krangling og nakenhet