Artikkelen blir oppdatert.

I formiddag presenterte finansminister Siv Jensen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017.

Regjeringen foreslår å kutte produksjonstilskuddet neste år, fra 313 millioner kroner i år til 303 millioner neste. Det tilsvarer en nedgang på 3,1 prosent. Dermed vil kulturminister Linda Hofstad Helleland ha støtten ned til et nivå som vil være det laveste siden 2012. Dersom kuttet blir stående, vil 20 millioner være kuttet siden sommeren 2015. Det er tredje gang på halvannet år at pressestøtten kuttes.

Produksjonsstøtten er den største direkte støtteordningen og er innrettet mot de aller minste lokalavisene og nummer 2-aviser med svak økonomi. Ordningen omfatter også flere riksdekkende meningsbærende aviser, blant annet Dagsavisen, Klassekampen og Vårt Land.

- Vi trenger forutsigbarhet
I dag tidlig skrev Kampanje at et spenningsmoment i mediepolitikken var hvorvidt regjeringen våget å foreslå kutt i statsstøtten til landets lokalaviser og de fattigste avisene.

- Vi håper virkelig at regjeringen legger fram et godt mediebudsjett i dag. Det er tøffe tak i bransjen og forutsigbarhet er det vi trenger nå. Vi vet at regjeringens støttepartier, Venstre og Kristelig Folkeparti, er blant dem som ønsker å bidra til mest mulig stabile vilkår for mediene, sa administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) til Kampanje. 

Les mer: Håper regjeringen dropper omkamp om mediekutt

Les mer: Flere mener Helleland flykter fra budsjettet

- Det er vanskelig å forstå
Nå er fasiten klar. MBL legger ikke skjul på sin misnøye.

- Det er skuffende at kulturministeren nok en gang kutter i pressestøtten. Hun er godt kjent med hvor tøffe tider det er i bransjen. Nå trenger mediehusene forutsigbarhet, men dette har hun valgt å se bort fra, sier Tove Nedreberg, styreleder i MBL.

- Det er vanskelig å forstå hvorfor Helleland nå velger å kutte samtidig som hun har bedt mediemangfoldsutvalget om å utrede fremtidens mediepolitikk. Endringer og kutt underveis skaper unødvendig uro i bransjen, sier Nedreberg.

Den digitale nullmomsen ble innført 1. mars i år og har bidratt til økt digital brukerbetaling.

- Det var veldig positivt at nullmomsen ble innført, men vi ser at avgrensningen blir for snever. Her må arbeidet med en fremtidsrettet avgrensning i takt med brukernes vaner og behov fortsette, sier Nedreberg.

Mener det er behov for 40 mill. i økt støtte
Landslaget for lokalaviser (LLA) er også kritisk. LLA viser til at Solberg-regjeringen, etter kutt de to første åra, denne gangen har lagt fram et statsbudsjett uten store kutt. Men med en nedgang i kronebeløp på 10 millioner kroner de siste tre årene, mener LLA at det er behov for en økning på 35 - 40 millioner bare for å gjenopprette den reelle verdien av støtten.

- Regjeringen burde ha hevet produksjonstilskuddet kraftig for å vise at de vil gi avisbransjen drahjelp i vanskelige omstillingstider. Bransjen sliter med å opprettholde inntektene, noe også lokalavisene merker. En økning i støtten ville vært med på å hindre, i det minste redusert, flere nedskjæringer som rammer journalistikken, sier generalsekretær Rune Hetland og styreleder Roar V. Osmundsen i LLA.

Heller ikke Fagpressen legger skjul på skuffelsen i dag. Heller ikke i årets statsbudsjett er de blitt hørt i ønsket om digital nullmoms for fagpresse.

- Regjeringen følger dessverre ikke opp de målene de selv påberoper seg for mediepolitikken. Vi setter vår lit til at stortinget forstår at staten ikke kan fortsette med en urimelig forskjellsbehandling mellom medier, sier adm. direktør Elin Floberghagen i Fagpressen.

 - Forberedt på nye runder
Aviskonsernet Mentor Medier, som utgir aviser som Vårt Land, Dagsavisen og Rogalands Avis, får over 100 millioner kroner i pressestøtte årlig. Nå er man forberedt på at regjeringen igjen kan foreslå kutt i produksjonstilskuddet.

- Vi er forberedt på at det kan bli nye runder, men håper at kulturministeren har respekt for at stortingsflertallet ikke ønsker kutt som vil svekke mediemangfoldet lokalt og nasjonalt. Stadige ekstrarunder om pressestøttemillionene er utmattende for oss alle. Forhåpentlig er kulturministeren bevisst på at bransjen nå trenger arbeidsro til å møte alle de andre utfordringene som kan ramme vår evne til å finansiere en bred og opplyst offentlig samtale over hele Norge. I så fall unngår hun nye kutt nå, sier sjefredaktør og administrerende direktør, i Dagsavisen og Rogalands Avis, Eirik Lysholm, sa Kampanje.