Artikkelen blir oppdatert. Kampanje følger fremleggelsen av budsjettet.

Klokken 10.00 i formiddag legger Høyre/Frp-regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2017. Et spenningsmoment i mediepolitikken er hvorvidt regjeringen tør å foreslå kutt i statsstøtten til landets lokalaviser og de fattigste avisene.

- Vi håper virkelig at regjeringen legger fram et godt mediebudsjett i dag. Det er tøffe tak i bransjen og forutsigbarhet er det vi trenger nå. Vi vet at regjeringens støttepartier, Venstre og Kristelig Folkeparti, er blant dem som ønsker å bidra til mest mulig stabile vilkår for mediene, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) til Kampanje. 

- Håper stortingsflertallet respekteres
Aviskonsernet Mentor Medier, som utgir aviser som Vårt Land, Dagsavisen og Rogalands Avis, får over 100 millioner kroner i pressestøtte årlig. Nå er man forberedt på at regjeringen igjen kan foreslå kutt i produksjonstilskuddet.

- Vi er forberedt på at det kan bli nye runder, men håper at kulturministeren har respekt for at stortingsflertallet ikke ønsker kutt som vil svekke mediemangfoldet lokalt og nasjonalt. Stadige ekstrarunder om pressestøttemillionene er utmattende for oss alle. Forhåpentlig er kulturministeren bevisst på at bransjen nå trenger arbeidsro til å møte alle de andre utfordringene som kan ramme vår evne til å finansiere en bred og opplyst offentlig samtale over hele Norge. I så fall unngår hun nye kutt nå, sier sjefredaktør og administrerende direktør, i Dagsavisen og Rogalands Avis, Eirik Lysholm, til Kampanje.

Varslet kutt på 180 millioner
De to første årene i regjeringskontorene foreslo daværende kulturminister Thorhild Widvey betydelige kutt i produksjonstilskuddet. Høyre sa før regjeringsskiftet for tre år siden at partiet vil kutte pressestøtten med 100 millioner kroner, men «ikke over natten», mens Frp sa at de vil kutte med 180 millioner kroner.

Da Widvey foreslo å kutte pressestøtten med 50 millioner kroner sammenlignet med de rødgrønnes aller siste budsjettforslag, skapte det bølger på Stortinget. Samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti varslet motstand og fikk stoppet kuttene både i 2013 og 2014.

Les også: Widvey: - Vil skåne dem som sliter mest

I fjor valgte Widvey og regjeringen å droppe omkamp om kutt i produksjonstilskuddet. Men da regjeringen senere på høsten kom med en såkalt tilleggsproposisjon for å håndtere økte samfunnskostnader i forbindelse med tilstrømmingen av asylsøkere, ble produksjonstilskuddet kuttet med 15 millioner kroner.

Fikk ekstrakutt på 10 millioner
MBL-direktør Randi S. Øgrey var kritisk til at mediebransjen måtte ta må ta det største kuttet på kulturbudsjettet da regjeringen la fram tilleggsproposisjonen. 

- Regjeringen hadde ikke lagt inn noen økning i produksjonstilskuddet i forslaget til statsbudsjett for 2016 og så kom de med kuttet på 15 millioner, forteller Øgrey.

I budsjettavtalen med Venstre og KrF ble kuttet i produksjonstilskuddet redusert fra 15 til 10 millioner kroner og produksjonstilskuddet i 2016 endte på 313 millioner kroner.

- Dramatisk annonsefall
For Mentor Medier og aviser som Vårt Land og Dagsavisen er nullvekst i produksjonstilskuddet også dårlige nyheter.

- Det betyr at vi må kutte ytterligere for å tilpasse oss lønns- og prisvekst i tillegg til de kuttene vi må gjøre som en konsekvens av det dramatiske fallet i annonsemarkedet. Tidligere i år var vi gjennom en prosess der vi reduserte personalkostnadene med ti millioner kroner totalt i Dagsavisen og Rogalands Avis. Det var helt nødvendig for å trygge driften. Heldigvis har vi samtidig lyktes med en rekke innovasjonsprosjekter som gir oss høyere kommersielle inntekter enn vi ellers ville hatt. At Dagsavisen er endret fra én papiravis til 14 kanaler for nyhetsjournalistikk, har vært helt nødvendig for vår overlevelse, sier Lysholm.

Han har liten tro på at pressestøtten for neste år blir økt.

- Pressestøttens formål er å motvirke utfordringer i markedet, og de utfordringene er vel ikke blitt mindre med det fallende annonsemarkedet de siste årene. Derfor er det egentlig gode argumenter for å øke potten, men jeg tror ikke det skjer med dagens regjering, sier Lysholm.