NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas fikk denne uken pengene han ba om til økt lisens. Denne gangen ønsket NRK mer penger for å blant annet kunne betale digitaliseringen av radio. For første gang har statskanalen inntekter på over fem milliarder kroner, noe som sender NRK til topps i inntekter blant de norske mediehusene.

I statsbudsjettet som ble presentert mandag, ble det klart at NRK-lisensen økes med 100 kroner og fra neste år blir på nesten 2700 kroner per husstand. Økningen er på snaue fire prosent fra nåværende lisens, og tilsvarer omtrent økningen i foregående år med rødgrønn regjering. Dermed har lisensen økt kraftig under statsminister Jens Stoltenbergs regjeringer.

Fra de rødgrønnes første statsbudsjett for 2006 til det de la frem denne uka for 2013, har lisensen økt med 31 prosent. Til sammenligning har konsumprisindeksen fra 2006 til august 2012 økt med 10,5 prosent.

- Klare begrensninger
Mediepolitisk talsmann i Høyre, Olemic Thommessen, mener NRK kan ha gode begrunnelser for å legge på avgiften i takt med at de får nye oppgaver å løse. Det han vil ha et mer kritisk blikk på, er imidlertid hvor stort NRK kan bli, særlig på områder som overlapper med de kommersielle aktørenes.

- Det må settes klare begrensninger for hvor stort NRK kan bli. Det er løpende behov for å se på hvilke funksjoner som kan ivaretas like godt i det private, sier Thommessen til Kampanje.

På dette området er Høyre på linje med Fremskrittspartiet, som kan bli regjeringspartner etter valget neste høst. Per Sandberg leder i disse dager Frps arbeid med nytt partiprogram for perioden 2013-2017. Sandberg er også kritisk til at NRK stadig spiser seg inn på nye områder.

- Lisensøkningen ønsker NRK antakelig å bruke til å lage enda mer konkurransevridning overfor de kommersielle aktørene. NRK har fem milliarder i inntekter og 3.500 ansatte. De har beveget seg inn på de kommersielle aktørenes område og konkurrer med dem. Vi har fått mange signaler om at NRKs rolle er uheldig, sier Sandberg.

På Europatoppen
Sammenlignet med andre europeiske land, har den norske kringkastingsavgiften en brattere vekstkurve enn de fleste andre de siste årene. En oversikt viser at bare Serbia, Tsjekkia og Kroatia har økt lisensen mer i perioden 2005-2010. Norge har i denne perioden økt lisensen med 27,5 prosent. Finland har økt avgiften med 19 prosent, Storbritannia med 15, Danmark med 11 og Sverige med 8.

- Det bekrefter det jeg har sagt i flere sammenhenger, at NRK har gått langt utover utgangspunktet sitt som allmennkringkaster. Kanalen får økte inntekter til å utvide porteføljen og konkurrere med de kommersielle aktørene, sier Sandberg.

Mens kringkastingsavgiften for 2012 er på 2580 kroner i Norge, er den på 2090 danske kroner i Danmark. Det tilsvarer 2087 kroner med dagens kurs. I Sverige er avgiften på 2076 svenske kroner, tilsvarende 1797 norske kroner. I Finland tilsvarer kringkastingsavgiften 1927 norske kroner. Norge troner dermed på lisenstoppen i Norden, både når det gjelder den faktiske summen og prosentvis økning de siste årene.

- Det er naturlig at størrelsen vil avhenge av hvor mange som er med på å spleise. I små nasjoner vil prisen være høyere enn i store, minner Thommessen om.

Strengere krav
Medieviter Gunn Enli ved Universitetet i Oslo sier mange europeiske land ikke har økt kringkastingsavgiften så mye de siste årene på grunn av den økonomiske krisen i Europa.

- Man har ikke hatt rom i budsjettet til å legge på kringkastingsavgiften, selv om man sikkert kunne trenge det i større grad enn i Norge. I tillegg har ikke politikere villet gjøre seg upopulære ved å øke avgiften i økonomiske nedgangstider, og de har ikke ønsket å legge en ekstra byrde på befolkningen. I Norge har vi merket mindre til krisen, sier Enli.

Hun mener også noe av forskjellen mellom Norge og andre europeiske land når det gjelder lisens kan forklares med at en del andre allmennkringkastere kombinerer lisensen med reklameinntekter.

- I Norge er lisensen den absolutte hovedinntekten, sier hun.

Sandberg varsler endringer hvis Frp kommer i regjering fra neste høst.

- Uansett regjeringskonstellasjon blir det helt nødvendig for et ikke-sosialistisk flertall å sikre at konkurrentene til NRK får bedre vilkår. Da bør andre modeller for finansiering av NRK vurderes. Lisensen må bort, og erstattes med brukerbetaling og finansiering over statsbudsjettet. Allmennkringkastingsprinsippet er vi enige om å videreføre, men at folk kjøper tv og betaler en avgift til én bestemt kanal, hører ikke hjemme i 2012, sier Sandberg.

Også Thommessen gir signaler om strengere krav fra regjeringen hvis Høyre blir en del av den.

- Vi vil følge NRK nøye i forhold til hvor stor organisasjonen kan vokse seg, sier han.