- Jeg vet at det er noen som følger med, så det legges litt press på meg på en positiv måte. Det blir som om noen sjekker om jeg har gjort leksene mine, sier Marianne Øberg.

Hun sitter ved siden av Solveig Ellila Kristiansen, kvinnen som har fått i oppgave å være hennes mentor og «følge med» på det hun gjør. Øberg og Kristiansen ble koblet sammen gjennom Oda talentutviklingsprogram som drives av IKT Norge ved sosiolog Anne Grethe Solberg i Genderconsulting og skuespiller Hanne Lundbæk i Ergoego.  Programmet har blitt drevet siden 2004. Målet med ordningen er å fremme kvinnelige ledere i it-bransjen.

- Konfidensialitet er viktig
Øberg jobber som teamleder med personalansvar i Sopra Steria, Kristiansen er direktør i teknologiselskapet Conexus. Sammen har kvinnene satt opp en kontrakt på hvordan relasjonen mellom dem skal være.

- Vi har skrevet en kontrakt om hvordan vi vil at vår relasjon skal være. For meg var faste møter og konfidensialitet viktig da vi satte opp kontrakten, sier Kristiansen.

Begge understreker at de ikke skal være bestevenninner, og snakker derfor ikke om private ting. Hvert møte har et bestemt tema, men det er også åpning for å ta opp dagsaktuelle problemstillinger. Som mentor er Kristiansen tilgjengelig på telefonen eller mail nesten hele tiden, dersom det er noe Øberg ønsker å ta opp utenom deres faste møter.

Angrer bare på én ting
Kristiansen har hatt lederstillinger i selskaper som Hp, Telenor, CA Technologies, Sun Microsystems og Dell. Til tross for mange år i bransjen, er det bare én ting hun angrer på at hun ikke gjorde annerledes.

- Hadde jeg begynt om igjen, hadde jeg fått meg en mentor tidligere. Det er en del menn som er flinke til å posisjonere seg gjennom «Gutteklubben grei», kvinner må nok søke andre steder for noen å snakke med, sier hun.

Kristiansen har selv en mentor, Ingvild Myhre, som er konsulent i Rådgiverne Los. Myhre har bakgrunn fra Alcatel Norge, Telenor og Network Norway, og har i dag også en rekke styreverv.

- Jeg sendte en mail og skrev at jeg hadde veldig lyst til å ha henne som mentor fordi hun har gjort mye bra i bransjen. Hun sa ja med en gang, uten reservasjoner. Vi kan snakke om hersketeknikk, hvordan jeg bør tenke før jeg legger frem et forslag, og så videre. Det er godt å vite at jeg alltid har henne der, da føler jeg meg ikke alene.

- Ikke baksnakk noen
Kristiansen har også nytt godt av råd fra Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHH).

- Jeg var heldig å få snakke mye med Skogen Lund da hun jobbet i Aftenposten. Jeg husker hun en gang sa at hennes beste tips var å ikke baksnakke noen, og tenke at man har en båndopptaker på skulderen hele tiden. Kvinner har kanskje trodd at man kan kose med misnøye, men det har vært et bevisst valg for meg å ikke gjøre.

Hun utdyper:

- Jeg har ikke noe problem med å ta en vanskelig samtale, jeg liker å rense luften og forventer det samme tilbake. Det er en del av min integritet. Det opplever jeg også veldig sterkt hos Skogen Lund, Anita Krohn Traaseth og Berit Svendsen, som konstant står i en storm, men de står trygt. Det er en trygghet jeg vil skape i Marianne.

- Som uerfaren er det vanskelig å vite hvilke kamper man skal ta, sier Øberg.

- Du har jobbet i fem år, men kaller deg uerfaren?

- Nå snakker du deg ned igjen, sier Kristiansen.

- Ja, det er en av tingene Solveig har bedt meg om å slutte med. Jeg trodde jeg hadde blitt flinkere til å slutte med det, men det har jeg ikke. Det får være en lekse til neste gang! ler hun. 

Studerte it på grunn av «jentepoeng»
Både Kristiansen og Øberg sier det var litt tilfeldig at de valgte å studere innenfor it.

- Jeg skulle egentlig bli lærer, og studerte til lektor i matematikk på NTNU da jeg fikk tilbud om jobb i Steria. Først tenkte jeg at det var noe jeg kunne gjøre noen år før jeg byttet, men jeg likte stillingen svært godt og siden har jeg blitt der, sier Øberg.

For Kristiansens del var det ekstrapoeng jenter fikk for å søke på it-studier som gjorde at hun hoppet i det.

- Jeg har aldri angret på det valget. Jeg opplevde raskt et godt miljø med gode lærerkrefter, det gjorde at jeg fikk lyst til å gå videre. Det var få kvinner, men stor interesse.

Perfekt match: Solveig og Marianne ble matchet av Oda-nettverket. Begge er fornøyd med relasjonen, og møtes jevnlig for å snakke om hvordan Marianne kan bli en enda bedre leder. Foto: Eivor Eriksen

- Mange fordommer mot bransjen
En undersøkelse SSB gjorde på oppdrag fra Oda-nettverket, viser at det er 23 prosent kvinner som jobber innenfor it i Norge i dag. Kristiansen tror tallet kunne ha vært mye høyere dersom kvinners oppfatning av bransjen hadde vært riktigere.

- Da jeg jobbet i Dell inviterte vi kvinner som ikke jobber i it-bransjen til åpent hus. To nyansatte fikk i forbindelse med dette i oppgave å presentere hvilke fordommer de hadde mot it-bransjen da de begynte, og hvorvidt de opplevde at det stemte eller ikke etter å ha jobbet et år i Dell.

En av de utvalgte var nyutdannet fra BI, og den andre tidligere hotellsjef.

- Begge hadde fordommer som at it-bransjen var nerdete, at det var kjedelig på jobb, at alle satt med nesa i skjermen og at man måtte kunne masse. Men ingenting av dette stemte, oppdaget de. Jeg tror likevel at tanker som dette kan forhindre folk, spesielt jenter, fra å søke.

Øberg har også opplevde lignende fordommer blant jenter.

- Jeg blir så lei meg når jeg møter unge jenter som sier de vil jobbe med mennesker, og av den grunn ikke kan jobbe i it-bransjen. Vi gjør jo ikke annet enn å jobbe med mennesker! Vi sitter ofte i grupper og løser oppgaver, du får du det ikke mer sosialt enn det. Jenter er gode i realfag og gjør det bra på skolen, så it-bransjen er en kjempemulighet for alle smarte jenter som ønsker å jobbe med mennesker, sier hun.

Hun utdyper:

- Det er nok en utfordring med ikt-studiet at man har et bilde av at man ikke kan identifisere seg med «den klassiske nerden» som sitter og programmerer hele kvelden. De som gjør det blir selvfølgelig bedre til å programmere, men man trenger flere typer og du kommer langt med en basis.

- Mye skjer rundt kjøkkenbordet
- Hvorfor tror dere flere jenter enn gutter velger å gå inn i tech-bransjen?

- Jeg tror det handler mye om de fordommene jenter har mot bransjen. Nye initiativer som «Lær kidsa koding» er veldig bra, man må begynne tidlig på barneskolen når de ikke har noe begrep om hva som er guttete og jentete, sier Øberg.

- Jeg tror mye skjer rundt kjøkkenbordet ved middagen. Før sa man kanskje at guttene skulle ta noe innen data, og jenta noe helt annet. Foreldre må tenke gjennom hva de snakker opp barna til å gjøre. Jeg ble oppmuntret til å velge utradisjonelle yrker. Moren min var hjemmeværende og ville støtte døtrene sine til utdanning. Faren min er utdannet innenfor data, og var også veldig positiv til at jeg skulle velge noe utradisjonelt, sier Kristiansen.

Kvinnene får støtte fra IKT Norge-direktør Heidi Austlid, som mener foreldre må skjerpe seg og oppmuntre også jenter til å velge it som karrierevei.

- Foreldre må skjerpe seg. Det er altfor mye holdninger når det gjelder hva gutter og jenter kan gjøre. Jenter må også få høre at de kan være med på å skape fremtiden, og den oppgaven kan ikke pålegges skolen. Foreldre må ta seg i nakken og bli bedre, det er ingen grunn til at jenter ikke kan skape verdens beste løsninger, har hun tidligere sagt til Kampanje.

Les mer her: (krever abonnement) Jeg lurer på om jenter er for feige til å ta valget

- Ser etter den beste, vil ha flere kvinne i søkerbunken
Bedrifter som IKT Norge og Innovasjon Norge har både kvinnelig leder og over femti prosent kvinner i ledergruppa. Begge steder har dette vært ønsket i organisasjonen.

Les mer her: Hvor er dere, gründerkvinner?

Kristiansen er som direktør i Conexus opptatt av mangfold, og har satt i gang flere tiltak for å øke kvinneandelen i selskapet.

- Jeg ser ikke etter en kvinne, men den beste, uavhengig av kjønn. Når det er sagt ønsker jeg å ha flere kvinnelige kandidater i søkerbunken.

- Hva gjør du for å få med de beste kvinnelige kandidatene?

- Jeg instruerer den som lyser stillingen ut til å få med kvinnelige kandidater, og uttaler høyt at jeg har et mål om å øke andelen i hele organisasjonen. Vi har innført premie til den eller dem som klarer å tipse om relevante, kvinnelige kandidater når vi lyser ut stillinger. Det går også an at bedriften arrangerer åpent hus for kvinner, eller arrangerer «ta med en venninne»-dag.

Kristiansen pusher også Øberg til å ta karrierevalg som er utenfor komfortsonen.

- Jeg kjenner meg igjen i det, jeg må pushes litt for å ta steget og søke på utfordrende stillinger. Målet på sikt er at vi ikke trenger å presisere at vi søker etter kvinner, men vi er ikke der i dag. Tiltak rettet mot å få inn kvinner møter ofte motstand, og hadde vi hatt en fasit på hva som funker hadde vi kanskje ikke trengt å sitte her i dag. Bare se på Solveig, hun valgte jo denne retning nettopp på grunn av kvotering og den lille ekstra dytten fra foreldrene, sier Øberg.