Det kan synes som om april har vært gravejournalistikkens måned. I begynnelsen av måneden kunne Aftenposten avsløre at de er med i et verdensomspennende, omfattende graveprosjekt ved navn Panema Papers. 

Les mer her: Aftenposten-redaktør lover flere avsløringer

Forrige helg gikk Skup av stabelen i Tønsberg, og Dagbladet stakk av med Skup-prisen for tredje år på rad. Avisen fikk prisen for featurereportasjen «Våtdraktmysteriet».

Les mer her: Dagbladet vant Skup-prisen for tredje år på rad

For å løse «Våtdraktmysteriet» innhentet og analyserte Dagbladet blant annet DNA fra seks personer. Det er ikke vanlig prosedyre at journalister gjør dette, og det er heller ikke alltid en nødvendighet for å gjøre avsløringer. Noe så tilgjengelig som sosiale medier kan være med på å løse mysterier man graver i, mener The Guardians journalist Alice Ross. 

Nylig gjestet hun seminaret Gravjournalistikk, hva nå?, som ble arrangert av Høgskolen i Oslo og Akershus, for å snakke om hvordan The Guardian bruker sosiale medier i graveprosjekter. Ross har jobbet som gravejournalist siden 2011, og som datajournalist i The Guardian det siste året. Hun har i hele karrieren brukt sosiale medier til å skaffe seg eller sjekke informasjon.

- Jeg bruker Facebook til å verifisere informasjon som hvor folk har studert eller jobbet, og for å hente ut informasjon om hva en person har sagt om et konkret tema en bestemt dag. Selv mindre politikere har ofte offentlige profiler, og deler mye. Lukkede grupper på Facebook er også et sted jeg ofte finner kilder, sier Ross.

Selv har Ross en lukket Facebook-profil, men deler mye på åpne Instagram- og Twitter-profiler. Hun har ikke Linkedin.

- Twitter bruker jeg til å følge samtaler mellom mennesker, sjekke uttalelser og hvem folk følger. At man følger noen på Twitter eller er venn med noen på Facebook er ikke noe bevis i seg selv, men verdt å følge med på.

Ross avslører at hun ofte legger til folk i private grupper uten at de vet om det.

- På den måten kan man følge samtaler, men jeg må understreke at det ikke beviser noe at folk snakker sammen på sosiale medier.

- Bruk sosiale medier med ekstrem forsiktighet
- Informasjon fra sosial medier bør brukes med ekstrem forsiktighet. Man må også være klar over fallgruvene, det er lett å bli lurt, sier Ross.

Hun sier videre at man bør være ekstra oppmerksom på sjekke informasjon og bilder som deles umiddelbart etter for eksempel en terroraksjon eller eksplosjon, fordi mange i slike situasjoner deler feilinformasjon og falske bilder for å mislede eller forvirre. Som eksempel trekker hun frem bombeangrepet under maratonløpet i Boston 2013, hvor folk som ikke var involvert ble pekt ut som skyldige på grunn informasjon som ble delt i sosiale medier.

- Det er lett å bli forført av sosiale medier, men man må være veldig forsiktig. Deling av feilinformasjon kan skade folks liv og rykte, sier hun.

Ross mener det er flere måter å verifisere profiler på sosiale medier på. Man kan for eksempel sjekke hvor lenge personen har hatt en profil, hvor aktiv han/hun har vært i dette tidsrommet, samt om personen har hatt samtaler med andre troverdige personer. Selv bruker hun såkalte eksperter som har spesialisert seg på å verifisere hvorvidt en profil er ekte eller ikke. Hun bruker også aktivt tjenester som TinEye, Google Reverse Image Search og IntelTechniques for å verifisere bilder og video.

- Flickr er undervurdert
I tillegg til Facebook og Twitter, bruker Ross bildedelingstjenester som Instagram og Flickr. Hun mener disse er spesielt nyttige for å finne ut informasjon om yngre folk.

- For dem handler det om å skryte, og de legger ofte ut mange bilder som kan gi detaljer om hva de har gjort.

Hun mener spesielt Flickr er undervurdert.

- Alle offisielle institusjoner bruker Flickr, og de legger ofte ut bilder fra mindre viktig besøk de har gjort. Om du lurer på om en person var der han eller hun sa en viss dato, kan du kryssjekke på Flickr.

Offentlige forum er også et sted Ross ofte leter etter informasjon.

- Forum eller nettsteder hvor folk snakker om offentlige institusjoner kan være nyttig for å se hva folk lurer på. Gjennom å se hva folk spør om, får man informasjon om hva myndighetene driver med. Om noen spør hvorfor de britiske myndighetene solgte våpen til et land i 2009, kan man sjekke om dette faktisk stemmer. Det blir som puben ved regjeringen. Du går inn for å ta temperaturen og se hva folk snakker om.   

- Linkedin er en gullgruve
Ross avslører at hennes absolutte favoritt er Linkedin.

- Linkedin er en gullgruve. For meg er det absolutt det beste stedet å finne informasjon. Du kan få et detaljert bilde om en bestemt person. Det kan se hvor folk har møtt hverandre og hvor de har jobbet før. Det er mye informasjon myndighetene ikke gir deg du kan finne på Linkedin, for eksempel hvem som har jobbet for dem tidligere. Linkedin er virkelig kongen av sosiale medier. 

Ross forteller at hun for en stund tilbake søkte etter informasjon om en offentlig prosess ved navn Project Symphon, og at Linkedin da var til god hjelp.

- Det var umulig å få informasjon fra myndighetene, men da jeg søkte på Linkedin var det flere som hadde arbeidet med prosjektet som hadde lagt ut detaljerte beskrivelser om hva det handler om, hvor mange som var med og så videre. Vær oppmerksom på at folk kan se at du har vært inne på profilen deres på Linkedin, så det kan være lurt å opprette en profil med et annet navn enn ditt eget.