I alt 106 nyhetsorganisasjoner verden over har i ett år samarbeidet om graveprosjektet som avslører lyssky finansvirksomhet i stor skala. Aftenposten er eneste norske redaksjon i samarbeidet.

Det hele begynte med at den tyske avisen Süddeutsche Zeitung for ett år siden ble kontaktet av en anonym kilde med spørsmål om den var interessert i motta dokumenter knyttet til det panamanske advokatfirmaet Mossack Fonseca og deres virksomhet.

På grunn av omfanget kontaktet den tyske avisen International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ), og etter hvert ble et samarbeid mellom mer enn 100 nyhetsredaksjoner etablert, skriver NTB.

Har jobbet med prosjektet siden 2015
Til Kampanje sier Hansen at det nå er rundt 25-30 personer i Aftenposten som jobber med «Panama Leaks».

- Dette tar ikke alle de redaksjonelle ressursene, men store deler. Etter sommeren i 2015 har det vært fem personer som har jobbet på heltid, så har det gradvis blitt flere og flere. Det er først de siste tre-fire ukene at det har vært såpass mange som 25-30, forteller han til Kampanje.

På spørsmål om det kommer flere avsløringer om norske aktører, blir Hansen hemmelighetsfull.

- Hehe, da får man abonnere på Aftenposten, da…., humrer han.

Til egen avis redegjør Hansen redegjør også for at de vil bringe flere opplysninger om hvordan selskaper plasserer penger i skatteparadiser, og om internasjonal virksomhet som beveger seg i grenselandet mellom smart skatteplanlegging og skatteunndragelse.

- Gravedugnader er nødvendig
Espen Egil Hansen mener slike internasjonale gravedugnader er et nødvendig verktøy og varsler at Aftenposten kommer til å delta i flere slike.

- Ja, det er klart at Aftenposten vil delta på flere slike. Som journalistisk metode er dette faktisk nødvendig. Kanskje ikke på alle saker, men på denne type saker som mangler internasjonalt lovverk og hemmeligheter ligger begravd ved at man utnytter smutthull i loven, sier han.

For det er ikke lite arbeid som ligger bak, når enorme saker som dette rulles ut. Og for Aftenposten er det flere grunner til at slike internasjonale grave-dugnader er interessant.

- Det er to åpenbare grunner til at Aftenposten vil delta i slike saker; Den første er ressurser - vi får ikke til det alene, og det andre er at man trenger ulik kompetanse. Den mest spennende delen av dette prosjektet rent journalistisk-faglig synes ikke, og det går på hvordan vi har jobbet med data på dugnad. Vi har opprettet databaser, sammenlignet med de dataene vi har funnet med annen kjent informasjon og så videre og så videre. Det har vært den store, tunge delen av dette prosjektet. Den minste delen har vært å skrive artiklene, sier han.

Åpner for samarbeid med konkurrenter
Og siden slike saker er ekstra ressurskrevende, åpner Hansen for at Aftenposten i fremtiden også kan samarbeide med norske konkurrerende medier utenfor eget konsern for å få realisert dem.

- Ja, det kan jeg absolutt se for meg. Det kommer vi til å se i fremtiden, og det er i alle fall jeg positiv til, sier han til Kampanje. Han fortsetter:

- Vi er for hengt opp i det konkurransebildet. Vi må kunne legge til side dette og si; «hva er egentlig jobben og hvordan får vi best løst det»? Det vil kanskje bety at vi må jobbe med det som til daglig er konkurrentene våre, sier han.

– En stor del av arbeidet har bestått i å delta i den internasjonale dugnaden for å kontrollere ekthet og innhold i hvert enkelt dokument, systematisere materialet, gjennomgå databaser hvor informasjon fra denne lekkasjen kobles mot annen kjent informasjon vi har tilgang til, skriver Hansen.

- Eksklusivt innblikk
- Det er ikke betalt noe for materialet eller gitt andre motytelser. Av hensyn til å bevare kildens anonymitet og sikkerhet kommer vi ikke til å gi nærmere detaljer rundt omstendighetene for lekkasjen, skriver Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen i en redegjørelse for prosjektet i egen avis søndag kveld.

 Aftenposten-redaktøren opplyser at avisen har fått tilgang til eposter, låneavtaler og aksjonærregistre.

- De gir et eksklusivt innblikk i hemmelighetene til statsledere, mafiamedlemmer, korrupte politikere, banker, tvilsomme advokater og myndighetspersoner, skriver Hansen, ifølge NTB.