Det er altså de nye forslagene til avtaleinnretningen som volder de kommersielle medielederne hodebry, og de reagerer særlig på at avtalelengden foreslås økt fra fem til åtte år. 

- Når denne avtalen kanskje skal vare i åtte år, og vi vet hvor raskt mediebildet endrer seg, vitner det om en mangel på innsikt i bransjen og på hvor fort det går. For åtte år siden visste vi knapt hva Snapchat var, så å låse en så stor subsidie til TV 2 så lenge ser rart ut, fortsetter Trine Eilertsen.

- Hva er forskjellen fra i dag og sist gang TV 2 søkte i 2018?

- Vi vet at levende bilder er helt vesentlig for å bygge opp et publikum blant yngre på digitalt innhold. TV 2 har gjennom sin statsstøttede lineære nyhetsproduksjon en fantastisk mulighet til å bygge en digital informasjonskanal basert på levende bilder. Vi er redd for at TV 2 vil få krysssubsidiering i den nye avtalen, for hvordan skal man egentlig skille mellom den digitale og den lineære produksjonen? Medietilsynet ser at det er vanskelig å sette et skille, og gir regelrett opp. Når tilsynet toer sine hender, så vil TV 2 de facto få penger til å konkurrere mot oss på digitalt innhold. Da må vi diskutere dette før de låser det for åtte år, slår hun fast. 

- Vil dere spille inn andre muligheter for å balansere vekten sett opp mot ny avtale for kommersiell kringkasting?

- Jeg er stolt av at vi klarer å finansiere oss selv, og jeg er ikke i markedet for at de skal utvide med en masse støtteordninger til oss. Vi har grunnlag for å klare oss selv, men de må ikke gjøre det vanskeligere for oss å overleve fordi andre får statsstøtte som er lite gjennomtenkt.

Les også svaret fra TV 2: - Hvis Schibsted mener avtalen er gullkantet, er det fullt mulig å melde seg på

VG-sjef Gard Steiro har ikke selv mulighet til å delta i møtet med kulturministeren, men er skissert opp som en del av delegasjonen med medieledere som vil legge press på utformingen av ny kommersiell allmennkringkasteravtale. De som skal møte er Schibsted-toppene Einar Hålien og Øyulf Hjertenes, i tillegg til Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen, redaktør i Polaris-eide Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, og Dagbladet-redaktør Alexandra Beverfjord. 

At regjeringen ønsker at mer allmennkringkasterinnhold skal fremmes i strømmetjenesten, åpner for at skillelinjene mellom lineær og digital produksjon viskes ut, ifølge Steiro. TV 2 har selv tatt til orde for at oppdraget må inkludere «all audiovisuell nyhetsproduksjon», og Steiro går så langt som å si at staten nå vil finansiere Egmonts digitale transformasjon.

- Det er åpenbart, slik Medietilsynet også oppga i sin instilling, at en støtte til nyhetsformidling ikke bare vil gå til lineære kanaler. Innholdet vil bli brukt på alle plattformer, selv om utgangspunktet og formålet er et annet. I praksis finansierer da staten Egmonts digitale transformasjon, mens andre medier som Adresseavisen, Nordlys, Nettavisen, Aftenposten, VG og E24 må gjøre tøffe prioriteringer, skriver sjefredaktør i VG Gard Steiro i en SMS til Kampanje.

Tøffe prioriteringer er allerede på agendaen hos flere norske mediehus i disse dager. Nå stålsetter de seg for resesjon og fallende inntekter, og sist uke rapporterte både Schibsted og Polaris Media om dårligere lønnsomhet i sine kvartalspresentasjoner. 

Steiro synes det samtidig er et paradoks at regjeringen ønsker å fjerne momsfritaket for digitale nyhetskanaler.

- Et momsfritak som gir alle medier - men mest av alle TV 2 - mulighet til å uvikle sine tjenester på nye og fremtidsrettede plattformer. Samtidig vil de gi direktestøtte til innholdsproduksjon og formidling på en plattform som alle er enige om er langt over toppen. Det gir ikke mening, sier han. 

VG-sjefen har selv ingen planer om å søke på oppdraget, men er samtidig ikke imponert over at kravene til en kommersiell allmennkringkaster nærmest utelukker konkurranse om avtalen. En eventuell tilbyder må blant annet påregne å etablere et lineært programtilbud, samtidig som virksomheten kan måtte relokaliseres. 

- Om det skal gis støtte til nyhetsproduksjon, bør den i det minste være mulig å søke på for flere aktører. Den bør være innrettet mot innovasjon, ikke gis til et selskap, kommenterer Steiro. 

Steiros redaktør-kollega, Alexandra Beverfjord i Dagbladet, synger også på samme melodi. Hun er bekymret for avisenes digitale konkurransesituasjon, der de allerede opplever knallhard konkurranse fra Facebook og Google. Hun langer ut mot støtten til både NRK og TV 2.

- Da er det ganske uforståelig at TV 2 og NRK skal få betydelig statsstøtte for å lage tekstbaserte nettaviser som skal kunne konkurrere mot en allerde hardt presset avisbransje. Dette handler ganske enkelt om retten til å få konkurrere på like vilkår. 

Hun mener at for at statsstøtte skal kunne gis, «må det være begrunnet i at markedet ikke leverer tjenester befolkningen har behov for».

- Jeg kan vanskelig se at TV2.no leverer noe annet digitalt som ikke allerede lages av landets over 200 aviser, fortsetter Beverfjord.

Sjefredaktør i Fædrelansvennen, og representant for Polaris Media, Eivind Ljøstad, stemmer i og mener støtteordningen stammer fra en tid «da TV var TV og avis var avis».

- Sånn er det ikke lenger. I dag har nyhetsproduksjon smeltet sammen til en knallhard konkurranse der arenaen er mobiltelefonene våre. Våre aviser ønsker like konkurransevilkår, derfor mener vi dette er en diskusjon vi må ta, sier han til Kampanje.

Direktør i Medietilsynet Mari Velsand, opplever ikke at kritikken fra Eilertsen treffer. Hun peker på at forslaget om å øke avtalelengden er for å gjøre oppdraget attraktivt for flere tilbydere.

- En ny avtale om kommersiell allmennkringkasting er ikke forhåndsdedikert til TV 2. Tvert imot er en viktig begrunnelse for forslaget om å forlenge avtaleperioden fra fem til åtte år, å gjøre avtalen attraktiv for flere aktører, og dermed skape konkurranse om oppdraget, sier Velsand til Kampanje.

Tunge krav om sjangerbredde og innhold i avtalen, gjør det vanskelig å få øye på mulig konkurrenter av TV 2 i kampen om oppdraget. 

- At en eventuell konkurrerende tilbyder av det kommersielle allmennkringkastingsoppdraget må påregne å etablere et helt nytt programtilbud, samtidig som virksomheten relokaliseres, kan sees som en konkurransehindring fordi det gjør det mindre attraktivt for konkurrerende selskaper å by på oppdraget. Dette er hovedbegrunnelsen for å foreslå en utvidet avtaleperiode, utdyper Velsand.

Redaktørene Kampanje har pratet med, mener samtidig at TV 2 vil få direkte støtte til å konkurrere mot de andre kommersielle mediehusene på digitalt innhold. Velsand kjøper heller ikke den kritikken. 

- Dersom nyhetsoppdraget i en ny avtaleperiode skal omfatte en eventuell større satsing på audiovisuelle nyheter på andre flater, bør det regnskapsmessige skillet oppdateres for å reflektere disse tjenestene. Det regnskapsmessige skillet skal ivareta prinsippene for å sikre at den kommersielle allmennkringkasteren ikke får dekket mer enn nettokostnadene for å levere oppdraget, og at det ikke forekommer kryssubsidiering, sier hun.

Velsand understreker samtidig at det nå er Stortinget som skal ta stilling til kompensasjonsordningen for kommersiell allmennkringkasting.

- Kunngjøring og inngåelse av ny avtale om kommersiell allmennkringkasting forutsetter tilslutning fra Stortinget, og Kultur- og likestillingsdepartementet vil utforme en kunngjøring basert på Stortingets behandling av forslaget fra regjeringen, sier hun.

Selv om det har kommet drypp om hva den nye avtalen for kommersiell kringkasting vil innebære i regjeringens forslag til statsbudsjett, er det enda uklart når den nye avtaleutformingen vil være endelig klar. Den nye avtalen er imidlertid ventet utlyst ved nyttår. 

Regjeringen mener samtidig at den som får tilslaget på en ny avtale må fremme allmennkringkasterinnhold bedre i strømmetjenesten. Her åpner departementet for at et «krav om at det skal være lett å finne fram til allmennkringkastingsinnholdet i en strømmetjeneste, ved at dette innholdet gis en framtredende plassering.»

Les også: Ny TV 2-avtale lyses ut ved nyttår: - Den blir ikke kliss lik den som var