Det er gått noen dager siden nye «Dagsrevyen» hadde premiere og nyhetsredaktøren har tatt turen ned i det nye TV-studioet som egentlig er like gammelt som husets vegger, hvilket vil si over 50 år. Som program er imidlertid programmet enda eldre og nærmer seg snart de 70. 

- Hvordan har reaksjonene vært på det nye Dagsrevyen-studioet?

- Det har gått over all forventning, sier Berge.

- Ingen seerstorm?

- Nei, virkelig ikke. Det har vært bred pressedekning og jeg har personlig til gode å registrere noe negative kommentarer på designet. Jeg føler vi har lykkes med å lage det vi satte oss fore, og det var å skape et design som er mer helhetlig, inkluderende og moderne, sier Berge.

Les også: - Tror Dagsrevyen vil overleve i 60 år til

Tilbakemeldingene har så langt vært gode. I en spørreundersøkelse på VG svarte nesten halvparten av de snaue 10.000 respondentene at det nye designet var «kjempefint og at Dagsrevyen trengte en oppgradering». Bare 14 prosent svarte at de likte det gamle bedre. Til og med tidligere NRK-ansatte har vært positive, noe som ikke altfor ofte skjer når de blir spurt om ting er blitt bedre i NRK.  

- Dere fikk til og med terningkast fem av Hans Wilhelm Steinfeld i Dagbladet?

- Ja, det var jo gledelig, sier Berge.

Også professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole, Tor Walin Andreassen, trakk frem designet til NRK.

- Samlet sett viser det nye studioet til Dagsrevyen en balanse mellom modernitet og tradisjon, teknologi og human touch, samt profesjonalitet og tilgjengelighet. Disse elementene bidrar til å styrke NRKs posisjon som en ledende og troverdig nyhetskilde i Norge, skriver Walin Andreassen på Kampanje fredag.

Nyhetsredaktør Knut Magnus Berge mener «Dagsrevyen» har utviklet seg til å bli et program som det er aktuelt å gjeste for stadig flere. 

- Etter at «Lindmo» er blitt borte, er det nok blitt interessant for en større gruppe å være gjest på «Dagsrevyen». Folk som har noe på hjertet og har lyst til å nå ut til et større publikum, da er «Dagsrevyen» også en arena. Spennet i gjester i «Dagsrevyen» har utvidet seg litt, sier Berge.

Ett område han tenker på er kulturområdet. Tidligere i år var blant annet de norske tvillingene Marcus og Martinius gjester på «Dagsrevyen» i forbindelse med Eurovision og på selve premieresendingen var det viet over ti minutter til fotball-EM.

- Vi kan tenke mer i de baner knyttet til nyheter på kulturfeltet. Det har neppe gitt noen praktiske utslag enda, men det er en interessant ting for oss. Vi har tre kvarter sending å fylle og én hovedkontrakt med seerne som går på at når du har sett «Dagsrevyen» da har du oversikt over det viktigste som har skjedd. Men du trenger ikke bruke tre kvarter på å fortelle det. Vi har muligheten til å variere mer temamessig. Det vil jeg gjerne at vi skal gjøre mer av, sier Berge.

- Skal dere bli et nytt talkshow?

- Nei, det skal vi ikke. Vi skal være en nyhetssending og det er det som er hovedbestanddelen, men vi har såpass med sendetid at vi kan på en måte utvide oss i flere retninger og tenke bredde, sier Berge.

Les også: En halv million fulgte Lindmos talkshow-karriere til siste slutt: - Lykkesjokk

Også flaggskipet «Dagsrevyen» jobber i motvind i TV-markedet hva gjelder seertall. Selv om programmet fortsatt samler over en halv million seere og er et leirbål for nasjonen, er det et tydelig fall i TV-seingen lineært. I mai satt vi som nordmenn nesten et kvarter mindre foran flatskjermen hver dag og det rammer også TV-nyhetene.

- Når det gjelder TV-seingen er det ingen hemmelighet at lineær seing går ned jevnt og trutt. Så skal det sies at vi satser veldig på å prøve å få til at nyheter er en sentral del av det digitale tilbudet. Og «Dagsrevyen» er den største tittelen i NRK TV-appen, sier han.

Tanken er at de digitale seertallene skal kompensere for fallet lineært etterhvert, men Berge er ikke der enda med landets viktigste nyhetsprogram. 

- Er du bekymret for nyhetenes plass i det digitale TV-markedet?

- Nei, egentlig ikke. Det et NRK satser på nyheter i strømmeverden som i hovedsak har bestått av disse katalogene til Netflix og HBO med film og serier. Har nyheter en plass i den verden der? Der mener jeg vi ligger helt i front. Det er ingen som prøvd ut nyheter i strømmeverden på samme måte som oss, sier han.

Den nye profilen er ikke bare å se på «Dagsrevyen», den er også gjenkjennbar på NRK.no, i TV-appen NRK TV og på NRK Radio, med nye fonter og fargepalett.

- Du skal kjenne igjen dekoren i de ulike studioene på NRK.no og på fronten av spillerne våre, sier han. 

I 2029 skal NRK etter planen flytte sine kontorer fra Marienlyst til nye lokaler på Ensjø. Berge sier de nye endringene er en naturlig del av flyttingen.

- Alt som er her skal til Ensjø av robotikk og skjermer. Jeg tenker at den endringen vi gjør nå peker veldig mye mot Ensjø. Hovedinnsatsen i dette prosjektet er utviklingen av softwaren og den lar seg jo helt uproblematisk bringe til Ensjø. Men også en del av det fysiske tar vi med, men rommet blir stående her, sier nyhetsredaktøren.

- Ferd får ikke kameraene?

- Nei, men de får jaggu mye historie, sier Berge.

Les også: Slik kan NRKs nye hovedkontor bli seende ut