Slutter i reklamebyrå for å satse på kunstnerdrømmen: - En del reklame kan føles litt som kunst

Norsk reklamebransje er i ferd med å miste en av sine mest kreative når Sara Hødnebø, som i mange år jobbet med den årets «Gullfisken»-vinnerne Rikke Sofie Jacobsen, setter seg på skolebenken ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO). Som AD i Pol i og team med Jacobsen har den ferske kunststudenten satt et tydelig avtrykk i norsk reklamebransje i flere år. Duoen jobbet først sammen i Try og deretter i Pol, før Hødnebø forlot sistnevnte byrå.

Nå har Hødnebø erstattet den trygge tilværelsen som fast fulltidsansatt i et etablert reklamebyrå med en plass på skolebenken – som kunstnerspire.

- Det var jo nok av grunner til å ikke slutte: Fast jobb og trygg inntekt, miljøet i Pol, samarbeidet med partneren min Rikke og en blanding av morsomme, utfordrende og meningsfulle oppdrag, sier Hødnebø til Kampanje.

Hun understreker at det å si opp jobben ikke var lett.

- Men å studere kunst var en drøm som hadde ligget på lur en stund. Da jeg kom inn på Kunsthøgskolen i Oslo føltes det litt som om det var nå eller aldri, sier hun.

Drømmen om å satse på kunsten har hun båret på i mange år. Som 20-åring gikk Hødnebø et år på kunstskole i England. Hun ønsket da å satse på kunsten.

- Men så tenkte jeg jo som de fleste, at det kunne være fint med en fast jobb med trygg inntekt. Etter Westerdals fikk jeg jobb som i Try og senere Pol. Så ble jeg 34 og tok sjansen på kunst igjen, sier hun.

Hun forteller at hun er glad for at det skjedde i den rekkefølgen, ettersom reklamebransjen ga henne en mulighet til å lære av mange ulike kreative mennesker, både i byråene og på produksjonssiden.

- Den muligheten tror jeg ikke du får i sa mange andre yrker, sier Hødnebø.

Hødnebø kom til Pol i 2018 og har i løpet av sin karriere vært med å vinne flere priser deriblant gull i Cannes for PR-jobben «Nei er Nei» for Amnesty, edelt metall i Clio og gull i Epica. Hødnebø vant med sin makker også en sølvfisk for Posten-filmen som tullet med at et postbud hadde en særdeles sentral rolle å spille i Jesus' fødsel og som skapte mye debatt.

Les også: Posten med ny og overraskende vri på juleevangeliet

Savner kollegaene i reklamebransjen

Sara Hødnebø forteller at hun stadig har kontakt med sin gamle makker i Pol og flere andre tidligere kolleger.

- De holder meg oppdatert på stort og smått i byrået og bransjen. Det er gøy å kunne følge henne og resten av byrået på sidelinjen, sier hun.

- Er det noe du savner med å jobbe fast i byrå?

- Jeg savner kollegaene og at kaffen alltid er ferdig traktet og rykende varm i det man kom på jobb, det er luksus.

Hun har imidlertid ikke forlatt reklamebransjen fullstendig.

- Hverdagen på KHIO er ganske fri og jeg styrer mye av tiden og prosjektene selv. Det har gitt meg mulighet til å ta noen kortere oppdrag parallelt med studiene.

Hødnebø har blant annet utviklet et kommunikasjonskonsept for Simple Feast, et dansk selskap som leverer plantebaserte matkasser i Sverige, Danmark og USA. Hun jobbet da tett med en tidligere konsulent i Try Råd, Erikha Harket, og hennes team i California.

- Jeg har også nylig jobbet på en kampanje for Chooose. Og i vinter jobbet jeg for Pol på filmproduksjonen til Helsedirektoratet-kampanjen som ble lansert for litt siden. Så det er litt av hvert. Du kan godt skrive at jeg er ledig for oppdrag i juni, sier hun og humrer.

Nå har jo skjermen overtatt for det fysiske håndverket på nesten alle måter.

Sara Hødnebø forteller at drømmen er å satse på kunsten på fulltid etter at hun er ferdig utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo.

- Jeg ser for meg at jeg kommer til å fortsette å jobbe litt frilans parallelt med studiene, og kanskje etterpå også, for å få det til å gå rundt. Hittil har det vært fint å kunne gjøre litt av begge deler.

De neste årene skal Hødnebø, som studerer medium- og materialbasert kunst, finne ut av hva slags type kunst det er hun ønsker å skape.

- Jeg vil nok alltid ha en konseptuell inngang til det jeg lager. Det starter som oftest med en idé, sier hun.

Hun liker best å jobbe med grafikk og å blande teknikker. Det første året har vært en slags testfase, der hun har lært seg litografi, silketrykk, tresnitt og etsning.

- Men vi får også mulighet til å ta kurs i blant annet keramikk, metall, tekstil og i treverkstedet. Å ha forankring i et håndverk gir meg rammer å jobbe innenfor – som er nyttig når jeg i utgangspunktet er fri til å lage hva som helst, fortsetter Hødnebø.

Hun påpeker at grafikken også har en link tilmassekommunikasjon – både gjennom boktrykkerkunst og ved produksjon av reklameplakater.

- Nå har jo skjermen overtatt for det fysiske håndverket på nesten alle måter. Så akkurat nå jobber jeg med denne kontrasten: Det digitale uttrykket satt opp mot det som er håndlaget.

- Kunst er mye mer åpent

Sara Hødnebø kom i sin tid inn i reklamebransjen som 25-åring i Try Reklamebyrå og ble av toppsjefen Kjetil Try omtalt som et talent allerede den gang. Hun jobbet den gang i team med Caroline Ekrem som sammen hadde vunnet gull i «Gullblyanten» i elevklassen, Yellow Pencil i D&AD, Sølvmikk og Aftenposten Best. Men nå er det altså kunst som gjelder.

- Kan reklame også være kunst? Eller blir det for kommers?

- Når man lager reklame jobber man jo alltid mot at en bestemt målgruppe skal sitte igjen med et bestemt etterlatt inntrykk. Men kunst er jo mye mer åpent. Man skal heller gi rom for tolkning, at de som ser verket eller utstillingene i større grad kan ta med seg selv inn i det.

Hun påpeker at det samtidig «skapes en del reklame som kan føles litt som kunst.»

- Et eksempel er bronsestatuen «Fearless Girl» som ble satt opp foran «The Charging

Bull» på Wall Street. Jeg tipper at de fleste som ser Fearless Girl opplever det som kunst og ikke reklame, selv om ideen kom fra kreatører i et reklamebyrå og caset hadde en avsender.

- Samtidig er jo mye av kunsten fra for eksempel renessansen, som i dag henger på veggene i Louvre, i sin tid laget på oppdrag fra kirken. Det var jo reklame for kristendommen, de brukte vakre engler i paradis eller skremselspropaganda fra helvete, for å få flere følgere, legger hun til.

Hødnebø forteller at det er noen likheter mellom hvordan hun jobber som kreatør og kunstner, fordi det hun lager ofte tar utgangspunkt i en idé. Som kreatør jobbet hun alltid for at idéene på et eller annet nivå skulle reflektere samfunnet vi lever i. Noe av dette tror hun at hun har tatt med seg i sin tilnærming til kunst.

- Jeg synes det er fint at man kan bruke gallerirommet litt som en lupe, som man kan stille inn på temaer man ønsker at andre også skal reflektere rundt. Forskjellene mellom de to rollene er at jeg nå kan velge temaer, materialer og medium helt fritt, at jeg jobber mer med hendene og kan styre hele prosessen selv, avslutter hun.