Det siste året har selskapet allerede tatt kostnader for 200 millioner kroner i kostnadskutt og den nye halve milliarden kommer på toppen med unntak av en liten andel som allerede er tatt ut i 2022. Også i 2020 og 2021 skulle Schibsted spare 500 millioner kroner og dermed har konsernsjef Kristin Skogen Lund spart over én milliard kroner i mediedivisjonen. Aksjeanalytiker Daniel Vårdal Haugland sier kuttene i Schibsted følger en generell trend i markedet for medier- og teknologi og viser til både nedbemanningene og spareprossene i NRK her hjemme og i de store teknologiselskapene som Meta, Google og Microsoft.

- Klarer de å spare 500 millioner kroner uten å gå ordentlig til verks på bemanningssiden?

- Det er vanskelig å si når en sitter eksternt og vurderer dette. Ansatte er en av de store kostnadspostene og det er vanskelig å se hva man kan gjøre på den andre siden. De snakker om effektivitetsforbedringer, men det forventer vi jo er det normale å jobbe med hele tiden, sier han.

- Tror du 500 millioner kroner vil være nok?

- De mener i hvert fall selv at de skal få til det også så får vi se hvordan prisbildet på energi og papir vil utvikle seg internasjonalt.  Men uansett så ligger det i kortene at det blir innstramminger og at man holder igjen på nyansettelser, sier han. 

Les også: Schibsted-sjefen har kuttet 200 millioner i mediehusene - åpner for større grep i papirvirksomheten

Også konsum- og medieanalytiker, Ole Martin Westgaard, i DNB Markets sier kuttene Schibsted i dag la frem i dag ikke var uventet.

- Ser du på hvordan marginene har utviklet seg i 2022 var ikke dette noen bombe, og særlig ikke med den topplinjetrenden vi ser i markedet i dag. Men det er store beløp det er snakk om, sier Westagaard til Kampanje.

Han tror Schibsted med kutt i størrelsesorden 500 millioner kroner over de neste par årene vil være tilbake på målet om 10-12 prosent driftsmargin.

- Med de forventningene vi har til selskapet fremover, vil Schibsted være tilbake til på det målet i 2024. Når du tar ut såpass mye på kostnader så bør en klare å snu den negative kostnadsutviklingen, men jeg tror 2023 blir et tøft år for mediehusene og Schibsted. I hvert fall i første halvår, sier analytikeren.

Aksjekursen til Schibsted beveget seg lite etter meldingen om innsparingene kom tirsdag formiddag noe som kan tyde på markedet allerede hadde priset inn at Schibsted skulle foreta seg noe på kostnadssiden. Selskapet hadde i går en markedsverdi på Oslo Børs på rundt 50 milliarder kroner.

Til Kampanje i går kunne Schibsteds mediesjef, Siv Juvik Tveitnes, fortelle at selskapet går langt i å skjerme ansatte og at det først og fremst skal kuttes kostnader i printøkonomien i tillegg til organisatoriske endringer. Samtidig er det åpenbart at mediekonsernet skal bli færre.  

- Det vi har sagt er at vi jobber med disse områdene - og jeg tror det kommer til å løse mye av dette. Vi er i dag 2.500 ansatte. Det er folk som slutter og da må vi se om det er nødvendig å ansette på nytt eller om vi kan flytte folk rundt der det trengs mest. Sånne tiltak gir effekt over tid, sier hun til Kampanje.

Les mer: Tillitsvalgt om Schibsted-kuttene: - Mange er usikre på jobben sin

Samtidig er det naturlig å sammenligne kuttene i Schibsted med NRK som i sitt forsøk på å spare 300 millioner kroner ikke kom unna en nedbemanning på rundt 100 årsverk.

- Noen vil trolig miste jobben, og de vil naturligvis bli hardt rammet. Det store spørsmålet er hvor store kutt man kan gjøre i papirsegmentet samtidig som inntektsstrømmene her beskyttes så lenge som mulig, sier Tellef S. Raabe, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), Norges Handelshøyskole

Selve beløpet mener Raabe ikke er så stort om en ser det opp mot omsetningen som endte på 7,9 milliarder kroner i 2021. Senere denne måneden kommer Schibsetd med sine tall for fjoråret. 

- Det foreslåtte kuttet som fordeles over to år utgjør mindre enn tre prosent av årlig omsetning i 2021. Det kunne vært mer dramatisk, sier han.

- Hva tror du om utsiktene for mediehusene i 2023?

- Mitt inntrykk er at markedet stabiliserer seg etter et par gode år med vekst. Kostnadskontroll er viktig, men jeg tror ikke at vi beveger oss inn i en like krevende periode som mellom 2008 og 2016, det som gjerne omtales som «mediekrisen», sier Tellef Raabe til Kampanje.