Torsdagens partilederdebatt var vinn eller forsvinn for Jonas Gahr Støre. Arbeiderpartiets leder kunne ikke tillate seg en svak innsats. Han bestod prøven. Nå er det håp i det hengende snøret for sosialdemokratene.
Om tre uker er det valgdag. Fortsatt ligger Arbeiderpartiet an til å gjøre et elendig valg, ja kanskje det historisk dårligste resultatet ved et kommunevalg. Men; tre uker kan være tilstrekkelig med tid for kanskje å tangere 24.9 prosent, den katastrofale oppslutningen fra 2019.
Det store spørsmålet er om det er tilstrekkelig til fortsatt å være landets største pari? Høyre må falle med fem prosentpoeng for nok en gang å bli nummer to? Skjer det?
Jeg mener at Støre og Erna Solberg var jevngode denne torsdagskvelden i Arendal, selv om Høyre-lederen var mindre presis og mer ordrik enn hva vi er vant til. Ikke en gang en morsom replikk om hvor glad hun er i sin Sindre, kunne dekke over inntrykket av at hun ikke var helt i slag. Likevel, også i denne debatten fremstod Erna Solberg med tyngde og troverdighet, men hun sprudlet ikke.
Les også: Rødt-sjefen med brakdebut - se vinnerne og taperne her
Det skal ikke legges for mye vekt på én av alle valgkampens oppgjør mellom partilederne, men for Støre var det mer alvor enn for de andre. Han måtte rett og slett gjøre en god innsats for å henge med i valgkampen.
Nå er han imidlertid på offensiven og fortsetter Arbeiderpartiets leder i samme stil, kan han pynte på resultatet og kanskje, ved hjelp av mer eller mindre stabile samarbeidspartnere, beholde makta i noen av de større byene. Det blir et kappløp mot klokka for det forhåndsstemmes som aldri tidligere og her er trolig sosialdemokratiets andel lav. Dessuten, Erna Solberg kan komme til å slå kraftig tilbake ved neste korsvei.
Hva så med de andre partiene? Det er bred enighet om at Rødts nye leder, Marie Sneve Martinussen, med smil og slagkraft har posisjonert seg godt foran innspurten. Hun vil nok få større problemer hvis politiske motstandere retter et skarpere søkelys mot Rødts program, blant annet om hva det betyr å si ja til Karl Marx sitt syn på kommunisme.
Les også: Klart for valgkampens første partilederdebatt – to «debutanter» på scenen
Få av de øvrige partiene har nå ved innspurten av valgkampen grunn til å smile. Senterpartiet halter. Trygve Slagsvold Vedum er utilpass og har et kroppsspråk som vitner om usikkerhet og tvil. Elektrifiseringen av Melkøya betyr at Nord-Norge er fortapt for Sp. Over hele landet kan mang en Sp-ordfører miste jobben til tross for partiets genuine forhandlingsevner.
Sylvi Listhaug holder et høyt tempo og er på ballen i flere saker, men resultatene uteblir. Fremskrittspartiet kan komme til å gjøre et godt valg i vår nordlige landsdel, men i Oslo og andre av de større byene mottas Listhaugs budskap med et gjesp. Fremskrittspartiet er i ferd med å bli et uinteressant parti. Hvordan snu den trenden?
Miljøpartiet De Grønne er langt unna å bryte gjennom lydmuren. Klima burde så definitivt være en vinnersak, men velgerne mener at Arild Hermstad ikke profilerer dette avgjørende spørsmålet bedre enn andre partier. Det bør være en betydelig hodepine for partistrategene. Venstre fanger heller ikke så langt opp klimaentusiastene, til tross for at Guri Melby og hennes medrepresentanter markerer seg bra på Stortinget.
Les også: Valgkampjuryen peker ut favorittene: - Fremstår som samlet og klare til kamp
KrF må passe seg for at ikke resultatet fra kommunevalget er begynnelsen på slutten som rikspolitisk parti. SV, derimot, ser ut til å kunne gjøre et godt valg, i alle fall hvis Arbeiderpartiet ikke får opp tempoet. Litt under radaren har Kirsti Bergstø stødig funnet sin plass i det rommet som åpner seg når Ap kompromisser med Sp.
I mang en kommune kan særinteressepartier komme på vippen. Ordførerne i Kristiansand og Arendal kan med skrekk og gru fortelle hva det betyr for overraskelser og mangel på stabilitet i den politiske hverdagen. Det nye Industri- og Næringspartiet kan komme til få et godt valgresultat, selv om vi velgere ikke aner hvilken konstellasjon partiet vil foretrekke i den enkelte kommune. Et åpenbart protestparti er det, med tiltrekningskraft på misførnøyde velgere.
For sjette valg på rad har jeg gleden av å lede Kampanjes valgkampjury. Dagen før valgdagen skal vi på direkten i TV 2 kåre hvilket parti som har gjennomført den beste valgkampen. Ikke hvilken politikk som er best, men utrope en vinner ut fra blant annet partiets opptreden i debatter, i direkte møte med velgerne, i sosiale medier, betalt kommunikasjon, forståelig språk og tydelighet og konsekvens i budskap.
Les også: Her er den nye valgkampjuryen: - Støre har mistet evnen til å kommunisere med vanlige folk
Nedenfor ser du listen over de fem siste valgkampvinnerne. Vinner i år? Det er alt for tidlig å si. Høyre har nok kommet best i gang, men tre uker er mer enn nok tid til å ta igjen Erna Solberg.
2021: Arbeiderpartiet
2019: MDG
2017: SV
2015: Kristelig Folkeparti
2013: Arbeiderpartiet
Les osgå: Valgkampjuryen om skandalene: - Kjipt, trist og skuffende
Kommentér