I fjor gjennomførte Medietilsynet 21 tilsyn etter kringkastingsregelverket, fem tilsyn etter bildeprogramloven og utvidet i tillegg kontroll med tre aktører som fikk mediestøtte. Dette resulterte i syv advarsler.

Alle advarselene gjaldt brudd på regler om reklame, sponsing og produktplassering. De resterende bruddene ble løst ved å gi veiledning til aktørene det gjaldt, kommer det frem av i pressemeldingen.

- Advarslene ble gitt i tilfeller hvor det tidligere enten var gitt veiledning om reglene eller det var så klare brudd at det var naturlig å reagere med sanksjon, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Medietilsynet vurderer risiko og vesentlighet når det gjelder hva slags tilsyn som skal gjennomføres og prioriterer å gjennomføre tilsyn der det er høy sannsynelighet for brudd og konsekvensene er alvorlig.

Et eksempel er tilsynet med utenlandsk pengespillreklame på TV. Etter at Medietilsynet påla tv-distributørene Telenor, Telia, Allente, Altibox og RiksTV å stanse sendingene av ulovlig pengespillreklame på Discovery, ble reklamen så godt som borte fra norske TV-skjermer.

- Vi er glade for at tiltakene som er gjort for å stanse utenlandsk pengespillreklame på TV har ført til gode resultater. Det at Medietilsynet fikk myndighet til å gi pålegg overfor distributørene, sammen med at Lotteri- og Stiftelsestilsynet har prioritert tilsynsarbeid på dette området, har vært viktig, sier Velsand.

I fjor prioriterte Medietilsynet å kontrollere større produksjoner som når ut til et bredt publikum.

- Årsaken er at brudd på regelverket i et populært program påvirker et større publikum, enn brudd i et program med lavere oppslutning, sier Velsand.

Medietilsynet understreker at de er opptatt av å reagere raskt ved regelbrudd, for å forebygge at det skjer igjen.

- Da kan kringkasterne eller de som tilbyr strømmetjenester, rette opp bruddene i fremtidige sendinger i samme programserie. Dette er positivt for publikum, som unngår å bli utsatt for unødig kommersielt press eller andre regelbrudd, avslutter Velsand.