Mandag morgen la Skatteutvalget frem sine forslag til regjeringen. Utvalget har vært ledet av økonomiprofessor Ragnar Torvik fra NTNU, og de foreslår blant annet å innføre 25 prosent merverdiavgift på alt, samt fjerne unntak og reduserte satser. Det inkluderer en avvikling av fritaket for nyhetstjenester.

Det synes MBL-sjef Randi Øgrey er uklokt, mens Amedia-sjef Anders Opdahl går enda lenger i sin beskrivelse av forslaget:

- Dette er virkelig et jordskjelv og rystende lesning. Det er et vesentlig økonomisk angrep på mediebransjens grunnleggende rammebetingelser. Forslaget representerer også et tydelig brudd for den tverrpolitiske holdningen i Norge der vi har hatt momsfritak for aviser så lenge vi har hatt moms, fordi det bidrar til å ivareta redaktørstyrte mediers oppslutning og tilgjengelighet for flest mulig, sier Amedia-sjefen i en melding mandag ettermiddag. 

Les også: Skatteutvalg vil fjerne momsfritak for alle nyhetsmedier

Opdahl mener det er viktig i «tiden vi lever i nå» at mediene har forutsigbare og fremtidsrettede rammebetingelser. Opdahl utpeker samtidig en vinner om skroting av mediefritaket skulle bli reell politikk. 

- Dette forslaget er dessverre kun godt nytt for én bransje, og det er utenlandske teknologiselskaper, både amerikanske og kinesiske. Forslaget styrker deres konkurransefortrinn mot vi som forsvarer norske mediers unike rolle i folks liv, og i demokratiet. Å vinne kampen om folks tid mot disse teknologigigantene er avgjørende for samfunnsutviklingen i Norge, fordi disse selskapene bryr seg ikke om norske verdier eller demokratiet vårt. Det er et grunnleggende samfunnsperspektiv som skatteutvalget åpenbart ikke har fått med seg. Dessverre.

Ifølge utvalget innebærer dagens fritak at det er publikasjonene som selger mest og som trenger minst støtte, som får mest. Utvalget er også i tvil om fritaket fører til lavere priser for forbrukerne. Videre mener utvalget at det må forventes et økt press om å få nye tjenester inn under fritaket fremover.

En avvikling av fritaket for aviser, elektroniske nyhetstjenester, tidsskrifter og bøker vil ifølge utvalget kunne gi staten 4,5 milliarder kroner i økte inntekter basert på tall for 2022. Utvalget foreslår at en andel av merprovenyet går til å øke støtten som gis gjennom de eksisterende støtteordningene.