Mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Anette Trettebergstuen, er ikke imponert over krisepakken kulturminister Abid Q. Raja (V) presenterte til mediebransjen i kveld.

- Jeg er redd dette er for lite og at det er litt for sent. Det er syv uker siden bransjen ba om en krisepakke og fem uker siden Stortinget instruerte en motvillig regjering til å komme med en pakke, sier Trettebergstuen til Kampanje.

Les mer: Her er Abid Rajas krisepakke til mediene - vil sette av 300 millioner kroner

Frykter nedbemanning
Hun stiller spørsmål på om innslagspunktet på 20 prosent fall i omsetning for nasjonale medier ikke er for stramt, men sier «nivået først og fremst er for lite». Regjeringen har foreslått en ramme på 300 millioner kroner for hele ordningen.

- Bransjen snakker om et tap på opp mot en milliard og jeg tviler på at det er nok. Det er skuffende, sier Trettebergstuen.

Hun tror også hele prosessen vil trekke ut ettersom krisestøtten vil bli fremmet i revidert nasjonalbudsjett og skal ut på høring.

- De har brukt så langt tid på dette at dette vil ikke kunne vedtas før langt ut i juni og jeg tror mediene må vente lente på de pengene. Jeg redd vi får se store og små redaksjoner vil måtte nedbemanne og det bekymrer meg, sier Trettebergstuen.

Sp: - Har tatt altfor lang tid
Også mediepolitisk talsperson Åslaug Sem-Jacobsen i Senterpartiet er kritisk til størrelsen på ordningen.

- Det vet han veldig godt er for lite. Jeg har problemer med å forstå at de skal være så gniene når tallene Medietilsynet kom med for litt siden viste at bransjen hadde opp mot én milliard i tap, sier hun til Kampanje.

Hun mener også at ordningen presenteres for sent.

- Jeg kan ikke få presisert nok ganger at dette har tatt altfor lang tid. Vi så at mediene kom i den første bølgen av næringer som ble rammet. De har vært gode til å kommunisere utfordringene og tatt et vanvittig nasjonalt ansvar, stått på og gitt folk det de trenger, nemlig informasjon. Samtidig har de bedt om forsikring på at de skal få hjelp. Det er tross alt staten som direkte eller indirekte har påført dem disse tapene, og så kommer det ikke før nå og fremdeles med så mye uklart, sukker hun.

MBL: - For lite
Administrerende direktør i Mediebedriftenes landsforening (MBL), Randi S. Øgrey, er først og fremst glad for at de har fått presentert en ordning, men hun mener likevel at det er for lite.

- For det første er vi veldig glad for at det kommer en ordning og at den i hvert fall er på 300 millioner, selv om vi mener det er for lite. Vi har i utgangspunktet bedt om 400-600 millioner kroner. Det andre jeg er glad for er at den omfatter alle redaktørstyrte medier. Sånn sett er det et reelt ønske om å bidra til at det norske mediemangfoldet opprettholdes, sier hun til Kampanje.

Nå vil hun se nærmere på hva innretningen i praksis vil bety for mediehusene de organiserer.

- Dere ba om 600 millioner i annonsekompensasjon, og her ligger det bare 300 millioner, hva tenker du om det?

- Det var bare et anslag på behov. Jeg tenker at nå har vi fått 300 millioner, og så får vi heller bare slåss for flere midler. Det er en start og det vi tidligere har sagt, er at vi må evaluere etter hvert.

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, legger seg på samme linje.

- Det er viktig at regjeringen nå kommer med tydelige signaler om at man vil bidra med midler, slik at mediebransjen kan opprettholde sin virksomhet gjennom krisen. Det er ikke for tidlig. I sum høres det litt knapt ut, når vi ser hva som skjer i en del mediehus og hvor hardt mange er rammet. Beløpet burde vært høyere. Når det gjelder innretningen av ordningen, så må vi se nærmere på den. Det er litt uklart hvordan den slår ut for de ulike mediekategoriene.