Laila Anita Bertheussen, samboeren til tidligere justisminister Tor Mikkel Wara, mener VG brøt fem punkter i Vær Varsom-plakaten da de publiserte en artikkel med tittel «Opplysninger til VG: PST sikret bevis med hemmelig kamera» 15. mars i år. Saken handlet om straffesaken mot Bertheussen, som er siktet for å ha tent på en bil utenfor egen bolig og dikte opp straffbar handling.

I ingressen sto det: «I all hemmelighet installerte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) overvåkningskamera i nabolaget til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) – og sikret seg bevis i straffesaken mot samboeren hans.»

Det er advokat Jon Christian Elden som har skrevet klagen på vegne av Bertheussen. Han argumenter for at VG har brutt punkt 2.1, om redaktørens integritet og uavhengighet, punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde, punkt 4.5, om forhåndsdom, punkt 4.13, om rettelse og punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse.

Klager mener VG var forhåndsdømmede og skriver VG skapte et inntrykk av at Bertheussen var blitt «tatt på fersken», mens sannheten var at at justisministeren og hans familie hele tiden var klar over kameraovervåkingen.

VG erkjenner at opplysningen om at samboerparet ikke var kjent med kameraovervåkingen ikke var riktig. 12. april gjorde avisen flere endringer i saken og la inn en rettelse øverst i artikkelen der de informerte om dette.

VG avviser likevel at de har brutt punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten fordi redaksjonen gjorde et omfattende og grundig kildearbeid i forkant av publiseringen.

«Om man vurderer den innklagede artikkelen linje for linje, vil man se at VG - med unntak av én setning i brødteksten - hadde dekning for alle formuleringer. Tittel og ingress stadfester kun det Elden selv skriver i sin klage: PST hadde installert et skjult overvåkningskamera. Dette kamerat sikret bevis som benyttes i den pågående straffesaken mot Bertheussen», skriver VG i sitt tilsvar til klagen.

Sekretariatet i PFU innstilte på å gi VG kritikk for at de ikke kontrollerte opplysningen godt nok, spesielt med tanke på at opplysningen kommer fra en anonym kilde. Kritikk er også fellelse, men det er en mildere fellelse enn brudd på god presseskikk.

Nyhetssjef Stein Bjøntegård i NRK argumenterte på sin side tungt for at VG har brutt god presseskikk.

- Å overvåke landets justisminister uten at han vet om det, er ganske spesielt. Å si at dette er en liten påstand, er ganske spesielt. Det er ganske sensasjonelt og det var det alle leste da denne saken kom på trykk. Da det viste seg å være feil, er det så betydelig, at jeg mener det er et klart brudd på 3.2 og de burde ha rettet det tidligere, sa han.

Verken han eller resten av utvalget hadde forståelse for at det tok nesten en måned for VG å sjekke at opplysningen var uriktig.

- Jeg kan ikke forstå at det tar fire uker. Da har de ikke gjort god nok jobb i forkant, fortsatte han.

Han fikk langt på vei støtte av resten av utvalget.

- Du kan ikke bare erfare dette uten å være 100 prosent sikker i en sånn sak, sa Anne Weider Aasen i TV 2, som ledet behandlingen ettersom PFU-leder og VG-journalist Alf Bjarne Johnsen er inhabil.

Det ble også en diskusjon om VG har brutt punkt 4.13, om rettelse, ettersom de brukte så lang tid på å rette saken.

- Hvordan kan vi ikke felle på 4.13? spurte PFU-medlem Kristin Hoff.

- Det ene er at VG rettet opp. Det tok riktig nok tid, men de gjorde det. Så må vi vurdere om rettelsen var god nok sammenlignet med det opprinnelige overtrampet. Det andre er at jeg har forståelse for at VG brukte tid på å finne ut av dette. Elden er ikke en objektiv kilde. Han jobber for Bertheussen og snakker hennes sak. Hvis du har en veldig god kilde, og det må de åpenbart ha trodd at de hadde, så er det ikke nødvendigvis slik at man retter en artikkel fordi forsvarsadvokaten sier at dette er feil. Jeg forstår at VG måtte gjøre egne undersøkelser for å finne ut av dette, argumenterte Anne Weider Aasen.

Utvalget samlet seg likevel til slutt rundt en konklusjon om at VG har brutt både punkt 3.2 og 4.13 i Vær Varsom-plakaten.