Oppdatert med kommentarer fra Mona Høiness.

Advokat Mona Høiness fikk ikke medhold i saken hvor hun saksøkte staten fordi hun ikke fikk fremmet anken i Hegnar-saken for Høyesterett.

Etter at Høyesterett nektet advokaten å behandle saken hennes og ila henne sakskostnader, klaget hun saken inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). Hun mente avslaget brøt med artikkel 8 i menneskerettskonvensjonen, om retten til respekt for privatliv.

- Handlet innenfor rammene
Domstolen har derimot konkludert med at de norske domstolene ikke har gjort noe galt i sin behandling saken.

– Retten finner at de nasjonale domstolene har handlet innenfor de rammene den må ha for å finne en balanse mellom klagerens rettigheter i henhold til artikkel 8 og rettigheten nyhetsportalen og deres debattforum, må ha til ytringsfrihet under artikkel 10, skriver EMD.

- Selv om resultatet i EMD ikke ble slik jeg ønsket, angrer jeg ikke på at jeg anla saken. Dette fordi det underveis førte til bedret åpenhet i kommentarfeltene og derigjennom til mindre hets, sier Mona Høiness til NTB.

Tapte søksmål mot Hegnar Media
Bakgrunnen for saken var et krav om erstatning fordi seksuelle utsagn om henne ikke ble fjernet fra et debattforum på nettstedet Hegnar Online. Høiness mente Hegnar Online ikke hadde oppfylt sitt redaktøransvar siden de ikke fjernet de sjikanerende kommentarene. Nettstedet ble felt i PFU for de tre utsagnene, men Hegnar Online mente de ikke var juridisk ansvarlig for ytringene.

183.000 i sakskostnader
Anken over Oslo tingretts dom ble forkastet av lagmannsretten, som slo fast at Høiness måtte betale Hegnar Media og en redaktør drøyt 183.000 kroner i sakskostnader. Høyesteretts ankeutvalg bestemte i februar 2014 at Høiness' erstatningssak mot Hegnar Online ikke skulle behandles av domstolen, og med det var saken endelig avgjort i norsk rett.

- Mange har takket meg
- Å bli utsatt for sexsjikane, rasisme, kjønnsdiskriminering eller andre hatytringer, er som å bli utsatt for blind vold i verbal form. Det kan ramme oss alle, og det er viktig at vi står opp for våre meninger, sier hun.

Saker som #meetoo fantes ikke i 2010. Nett-troll, netthets og mobbing på internett var ennå lite omtalt, og alle kunne stort sett skrive hva de ville anonymt i diskusjonsforum som bare ble moderert dersom noen oppdaget og klaget på hva som ble skrevet. Rettsprosessen Mona Høiness satte i gang satte søkelyset på disse tingene.

- Hva har ikke skjedd på fem år. Det hele førte til at alle seriøse nettaviser ganske umiddelbart fjernet de anonyme kommentarfeltene og derigjennom automatisk mange hatefulle ytringer, sier Høiness.

- Mange har takket meg for at disse anonyme kommentarfeltene har opphørt etter denne saken, så jeg angrer ikke på at jeg klaget dette hele veien til EMD, legger hun til.

- Sjikane er et stort problem
Advokat Hallvard Helle har gjennom hele åtte år lange prosessen representert Mona Høiness. Til Rett24 beklager han at EMD ikke tok klagen til følge, men sier det har hatt stor betydning at saken ble behandlet i Strasbourg.

– Det viser at hets og sjikane av kvinner som er synlige i offentligheten er et stort, felleseuropeisk problem som det er nødvendig å ta på alvor. Dessuten tror vi denne saken har vært medvirkende til at nærmest alle ansvarlige medier har strammet til kontrollen av kommentarfeltene sine de siste årene, sier Helle til Rett24.