Torsdag i forrige uke skrev Kampanje om bruken av kvinnelige kilder i de største avisene og tallene var dyster lesning sett i et likestillingsperspektiv. I årets tre første kvartaler viste tall utarbeidet av M-Brain at det var 68,2 prosent menn og 31,8 prosent kvinner som ble intervjuet i ti papiraviser.
Les også: Kun én av tre kilder er kvinner – finanspressen er versting (abonnement).
Nå får også bransjepressen smake pisken, det vil si Kampanje, Etter Børs og Medier 24. For konsulent i reklamebyrået SMFB, Kaja Gilje Sekse, har nemlig tatt for seg bruken av kvinnelige eksperter i de tre bransjemediene.
- Jeg har lenge reagert på hvor ofte de samme folka uttaler seg i bransjemediene våre, og at det veldig ofte er menn. Derfor tok jeg saken i egne hender og undersøkte det selv. Vi har behov for at kvinner synes og høres like mye som menn i bransjen, sier Kaja Gilje Sekse til Kampanje.
Se videointervju med reklame-konsulenten til SMFB her.
- Trenger flere synlige kvinner
Sekse presenterte sine funn under den store digitalkonferansen til INMA, «8 Minutes», torsdag i forrige uke. Der kunne Sekse fortelle at tallene var like nedslående for bransjepressen som for resten av Avis-Norge med «kun én av tre ekspertkilder i norske bransjemedier er kvinner».
- Media må slutte å fremstille menn som hovedpersonene i bransjen vår. Selv om det er like mange kvinner som menn innen reklame- og kommunikasjon, er vi ikke likestilt. Vi trenger flere synlige kvinner, sier Sekse.
- Også i de største avisene er tre av ti kilder er menn, er du overrasket?
- Ikke i det hele tatt. Jeg har sett på undersøkelser som viser at én av fem av de som uttaler seg i norske nyhetsmedier er kvinner, og det var grunnlaget for at jeg tok min egen gjennomgang av de tre største bransjemediene, deriblant Kampanje. Der fant jeg at én av tre av de som uttaler seg som eksperter i bransjemediene våre er kvinner, og det er rett og slett ikke godt nok, sier hun.
- Hvorfor tror du at det er sånn at det er flere mannlige «eksperter» enn kvinnelige?
- Jeg tror grunnen til at menn får uttale seg oftere enn kvinner, er at de generelt sett er flinkere på å stikke hodet fram og gjøre seg selv synlig. Da framstår de ofte som mer autoritære, uten at det nødvendigvis reflekterer kunnskapsnivået i bransjen. Vi vet jo godt at det fins like mange dyktige kvinner der ute.
- Må øke bevisstheten blant journalister
Internasjonale undersøkelser fra reklamebransjen viser blant annet at nesten «ni av ti kvinnelige kreatører sier de mangler kvinnelige rollemodeller» og «syv av ti har aldri jobbet med en kvinnelige kreativ leder. Ifølge SSB er tre av fire næringslivsledere menn og som i næringslivet for øvrig er det også i reklamebransjen en overvekt av menn i toppen.
- Jeg vil tro at det er like mange kvinner som menn i reklamebransjen, men ser vi hva slags roller menn har sammenlignet med kvinner, er det topptungt blant menn. Her er det absolutt en jobb å gjøre. Jeg tror og håper at de fleste byråene er klar over denne kjønnsbalansen og ønsker å gjøre noe med den, sier hun.
- Som du også selv sier så er det mange mannlige toppledere i byråbransjen. Er det en god nok unnskyldning fra oss som bransjepresse for å ha en overvekt mannlige kilder og «eksperter»?
- Nei. Det er pressens ansvar å sikre mangfold i ekspertene de benytter seg av. Derfor må det bedre rutiner på plass for hvem som blir kontaktet, og redaksjonsledelsene må øke kjønnsbevisstheten blant journalistene sine.
Det var på oppdrag fra Kampanje at analyseselskapet M-Brain hadde tatt for seg kjønnsbalansen i norske papiraviser. De ti avisene som ble målt var; Adresseavisen, Aftenposten, Bergens Tidende, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Fædrelandsvennen, Klassekampen, Morgenbladet, Stavanger Aftenblad og VG. Av disse var det Aftenposten som kom best ut.
- Er det noen av de tre bransjemediene som er verre eller bedre enn andre?
- I undersøkelsen min fant jeg at Medier24 og DN Etter Børs brukte kvinner som ekspertkilder en tredjedel av gangene. Kampanje hadde best statistikk, med 55 prosent menn og 45 prosent kvinner.
- Vi forsøker å rekruttere nye kilder og ikke bare gå langs de vante veiene. Vi ser vi lykkes på konferansesiden, der vi har blitt mye bedre på å rekruttere kvinnelige foredragsholdere, sier Knut Kristian Hauger, ansvarlig redaktør i Kampanje.
- Lykkes på konferansesiden
Kampanje har også målt seg selv i forbindelse med vår egen undersøkelse, og der ble den kvinnelige kjønnsprosenten i samme tidsrom målt til 70,5 prosent menn og 29,5 prosent kvinner, noe som plasserte Kampanje noe under snittet for papiravisene. Tallene er dermed noe svakere enn Sekses egen undersøkelse.
- Selv om vi skårer best av bransjemediene kan vi ikke være bekjente av en så høy andel mannlige kilder. Vi må prestere bedre enn dette, sier ansvarlig redaktør Knut Kristian Hauger.
Han minner om at Kampanje dekker en del av næringslivet som er mannsdominert.
- I hvert fall på ledernivå er det mange menn både i medie- og byråbransjen noe som har blitt ettertrykkelig slått fast av en rekke nyhetsmedier denne høsten. Men det må ikke bli en sovepute for ikke å tenke ut mer kreative løsninger, sier Hauger.
Hauger minner også om, som et lite svar til Sekses undersøkelse, at Kampanje er svært tilbakeholdne med å kalle intervjuobjekter for eksperter – både mannlige og kvinnelige.
- Vi er svært forsiktige med bruken av ordet ekspert enten det er kvinner eller menn. Alle Kampanjes lesere er i utgangspunktet eksperter på sitt fag så det er et ord vi ikke er så glade i å bruke i spaltene våre. Når det er sagt så må målet være å komme ned mot femti-femti.
- Hva skal Kampanje gjøre for å bli bedre?
- Vi har allerede begynt dette arbeidet der vi forsøker å rekruttere nye kilder og ikke bare gå langs de vante veiene. Vi ser vi har lykkes allerede på konferansesiden der vi har blitt mye bedre på å rekruttere kvinnelige foredragsholdere, så det er ingen grunn til at vi ikke skal klare å få til en høyere kvinneandel også på de tradisjonelle redaksjonelle flatene våre, sier Hauger.
DN-redaktør: - Ikke fornøyd
Da Kampanje intervjuet ansvarlig redaktør i Dagens Næringsliv, Amund Djuve, i forbindelse med målingen fra analyseselskapet M-Brain, var han slett ikke fornøyd med at kun 22,8 prosent av kildene som slapp til i papiravisen var kvinner.
- Vi er ikke fornøyd med kjønnsbalansen i spaltene. Det henger dels sammen med at vi ofte intervjuer virksomhetenes toppsjefer og at disse ofte er menn, sier Djuve til Kampanje.
- Hva kan dere gjøre for å bli bedre?
- Vi må bli flinkere til å systematisk arbeide med å finne kvinnelige aktører. Vi har satt i gang enkelte tiltak, for eksempel arbeides det systematisk med å intervjue kvinnelige ledere i det faste lederintervjuet på mandager. Vi har sett at det ikke er nok at vi i redaksjonsmøter snakker om viktigheten av å få flere kvinner i spaltene. Vi arbeider derfor med å utvikle konkrete systematiske tiltak for å bedre kjønnsbalansen i spaltene, forteller Djuve.
Kommentér