Mediepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Arild Grande, mener dagens statsbudsjett er et klart brudd med forliket som ble lagt frem av Kulturkomiteen på Stortinget i mars i år.

Der står det at «(...) NRK bør få gode og forutsigbare rammevilkår og legger til grunn at NRK bør få kompensasjon for pris- og lønnsutviklingen i årene som kommer.» Innstillingen, som alle stortingspartier foruten Fremskrittspartiet stilte seg bak, kan du lese i sin helhet her.

I dagens statsbudsjett foreslår kulturminister Linda Hofstad Helleland (Høyre) å la NRK-lisensen stå fast på 2.577 kroner. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen ba i sitt lisensbrev om en økning på 30 kroner.

- Vi vil ta kontakt med andre partier for å presisere overfor kulturministeren a det hun har forslått med tanke på NRK-lisensen et et brudd med forliket om allmennkringkasting, sier Grande til Kampanje.

Les også: NRK får ingenting av regjeringen - varsler kutt på 100 millioner

- Klart brudd
I budsjettet begrunner kulturministeren nullveksten med at NRK-lisensens prosentvise vekst har vært nesten dobbelt så høy som den generelle prisstigningen (KPI) fra 2005 til 2015. Det holder ikke, mener Grande.

- Det er et klart brudd. I forliket Stortinget inngikk nedfelte vi egentlig et nytt prinsipp som er gjeldende fra nå om at NRK skal kompenseres for pris og lønnsvekst. Så kan gjerne statsråden se bakover og lete etter tall som forklarer hvorfor hun gjør som hun gjør, men hun må forholde seg til et tilnærmet samlet storting som inngikk en avtale Høyre var med på. Vi vil avkreve en forklaring på hvorfor det ikke er fulgt opp.

Forsvarer lisensnivået
Statssekretær Bård Folke Fredriksen i Kulturdepartementet mener man må sette lisensen inne i en større sammenheng.

- For det første må man huske at NRK har fått en økt kringkastingsavgift de siste årene, og over 200.000 de siste årene. I sum har NRK hatt en kraftig inntektsvekst. Dette statsbudsjettet preges først og fremst av et inntektsbortfall fra olje og oljerelaterte arbeidsplasser. Det er behov for omstilling og effektivisering, og da er det sånn at alle offentlige virksomheter må ta noen tiendedeler og produsere samme eller bedre tjenester innenfor de rammene. Det gjelder også NRK, sier han til Kampanje.

Fredriksen mener også det ville vært tonedøvt å gi NRK bedre økonomiske rammer i dagens klima.

- Så vanskelig som medieøkonomien er i Norge, ville det vært litt av en signaleffekt at NRK skulle få en automatisk oppjustering av sine inntekter.

- Men er det ikke det regjeringen har stilt seg bak i forliket på Stortinget?

- Dette er et årsbudsjett og vi har sett på veksten i NRK over mange år, også i antall lisensbetalere. I et år som 2017 tror jeg det er klokt for alle at også NRK bidrar til den omstillingen.

- Ser dere da bort fra forliket?

- Nei, vi jobber med oppfølging av stortingsmeldingen, men når det gjelder regjeringens forslag for 2017, mener vi at også NRK skal være en del av omstillingen Norge er inne i og klare seg med samme sum for lisensen som for inneværende år.

Les mer: Mener mediekutt er udramatisk - skjønner ikke kritikken

- Rystende
Det var i det hele tatt lite å glede seg over i statsbudsjettet for mediebransjen. I tillegg til nullvekst i NRK-lisensen legger regjeringen opp til kutt i pressestøtten.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland foreslår å kutte pressestøtten fra 313 millioner kroner i år til 303 millioner neste. Det tilsvarer en nedgang på 3,1 prosent.

Les mer: Kutter støtten til avisene med ti millioner

Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann gir regjeringens mediepolitikk det glatte lag.

- I den store omstillingen norsk mediebransje står overfor, trenger vi en statsråd som tar ansvar for å bidra til at vi kan komme gjennom krisen uten at norsk journalistikk er skadelidende. I stedet velger hun å legge ytterligere stein til byrden. Det synes jeg er rystende, sier Grande.