I februar skrev Kampanje at styrets leder i Dagbladet Stiftelsen, jusprofessor Eivind Smith, ble skiftet ut etter 15 år. Nå er det klart at pressenestor Nils E. Øy blir stiftelsens nye frontfigur.

- Stiftelsen er et veldig viktig instrument. De redaksjonelle stiftelsene er jo blitt opprettet for å ivareta redaktørens rolle som uavhengig leder av innholdet og redaksjonen. Dagblad Stiftelsens viktigste oppgave er å passe på denne uavhengigheten, sier Øy til Kampanje.

Han mener norske redaktører opplever et økende kommersielt press.

- I sin tid ble redaksjonelle stiftelser opprettet fordi man så at «fremmede» investorer kjøpte seg opp i mediene. Dette problemet er mindre i dag, ikke minst fordi vi i 2009 fikk loven om frie redaksjoner, men vi har et økende press på redaktørene som følge av kommersialiseringen i alle medier. Derfor er det viktig at redaktørene har en samtalepartner og det kan for eksempel være styret i en stiftelse. Styret kan støtte opp om redaktørens kamp mot det kommersielle presset når det er nødvendig, sier Øy.

Les også: Maktskifte i Dagblad-stiftelse

- Også Dagbladet merker press
- Mener du at også at Dagbladets redaktør er utsatt for det du kaller kommersielt press?

- Også Dagbladet merker dette, uten at jeg kan si at Dagbladet er i en annen stilling enn andre medier.

- Hva kan du tilføre Stiftelsen?

- Ikke noe annet enn den kompetansen jeg har opparbeidet meg i presseorganisasjoner og som redaktør.

Vil bruke penger på gravejournalistikk
I tillegg til å være Dagblad-redaktørens vaktbikkje overfor eierne, vil også  Øy og Stiftelsen være med å finansiere Dagbladets gravejournalistikk. For Stiftelsen sitter med mye penger på bok og avkastningen skal drysses over avisens nyhetsredaksjon.

- Dagbladet Stiftelsen står i en særstilling, sammen med et par andre stiftelser, fordi den har opparbeidet seg ganske mye kapital. Vi skal framover bruke avkastningen på gravende journalistikk. Dagbladet har vunnet flere priser for sin undersøkende journalistikk og arbeidet er delvis blitt finansiert av Stiftelsen. Dette er noe av det viktigste arbeidet Stiftelsen skal drive med framover, slår Øy fast.

- Ikke hevnaksjon
I fjor høst solgte stiftelsen sin aksjepost i Berner Gruppen, som satt igjen med en eiendomsportefølje etter at Dagbladet var solgt for 300 millioner kroner til Aller Media. Stiftelsen fikk 40 millioner kroner for posten som ble solgt til den tidligere Dagblad-eieren Torstein Tvenge. At Stiftelsen solgte aksjene til Tvenge framfor Heyerdahl ble tolket som et tegn på hvor dårlig forholdet hadde blitt mellom Stiftelsen og Heyerdahl.

- Jeg har sagt hva jeg mener om det gamle eierskapet. Stiftelsens salg av aksjeposten i Berner Gruppen til Tvenge og Horn var ikke en hevnaksjon, men en ren forretningsmessig transaksjon som etter alle solemerker tjente stiftelsens interesser godt. Etter at Dagbladet var solgt, hadde posten i Berner Gruppen mistet all strategisk interesse for oss og var endt som en ren finansiell plassering. For oss var det av mange grunner bedre å komme seg ut enn å bli værende, sa tidligere styreleder i Dagbladet Stiftelsen, Eivind Smith, til Kampanje i februar.

Glad Dagbladet brøt med Heyerdahl
Hans etterfølger, Nils E. Øy, sier til Kampanje at det var viktig for Dagbladet å komme seg ut av Jens P. Heyerdahls eierskap.

- Ja, uten at jeg satt veldig nær det som skjedde, så var det frykt for at det gamle eierskapet var til skade for Dagbladet. I mitt hode var det en lykke at Dagbladet fikk nytt eierskap.

- Hvorfor mener du det?

- Fordi jeg tror Heyerdahl ikke bare hadde innflytelse over det forretningsmessige, men også forsøkte å innvirke på det redaksjonelle.

- Hva er din dom over danske Aller Media to år etter at de kjøpte Dagbladet?

- Det har jeg ingen forutsetning for å uttale meg om, fordi jeg har bare sittet i Stiftelsen i ett år. Foreløpig har ikke jeg sett noen negative konsekvenser av det nye eierskapet, svarer Øy.

Tror Dagbladet overlever
- Opp gjennom årene har flere spådd Dagbladets død. Hva tror du om framtidsutsiktene?

- Dagbladets utsikter er like gode som for de fleste andre medier, ikke minst fordi Dagbladet har fått god sving på den gravende og dagsordensettende journalistikken. Samtidig har avisen fått grepet på det digitale markedet. Papiravisen vil nok gå inn i en enda mer usikker framtid, men Dagbladet som journalistisk produkt vil bestå, sier Øy.

Les også: Henter inn over 300 nett-millioner

Les også: Aller Media på vei mot to milliarder

Lang fartstid
Øy begynte å jobbe i norsk presse på 60-tallet. Fra 1984 til 1988 var han redaktør i avisen Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer før han ble leder av Institutt for journalstikk. Fra 1996 til 2013 var han leder av Norsk Redaktørforening. I 2013 fikk han Fritt Ords honnør for sin «utrettelige kamp gjennom førti år for offentlighet, innsynsrett, redaksjonell selvstendighet og profesjonalitet, samt for oppbyggingen av et enestående fagarkiv på disse feltene».

Kampanje har forsøkt å komme i kontakt med Jens P. Heyerdahl, uten å lykkes.