«Vi har hevnet profeten Muhammed. Charlie Hebdo er død», skal en av terroristene bak angrepet på det franske satiremagisinet Charlie Hebdo ropt mot politiet. Hittil er 12 bekreftet drept under det voldsomme terrorangrepet mot bladets redaksjon i Paris i ettermiddag. Magasinet trykket de omstridte danske Muhammed-karikaturene i 2006. I 2011 ble magasinets redaksjonslokaler brannbombet, etter at magasinet kom ut med en karikaturtegning av profeten Muhammed på førstesiden.

I dag slo tre terrorister til igjen med dødelig kraft - midt under magasinets redaksjonsmøte. Blant de drepte er magasinets sjefredaktør Stéphane Charbonnier og fire tegnere.

Les også: Mediene tør ikke sende islam-satire

Les også: - En svart dag for journalister

- Skyr ingen midler
Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås har i flere år engasjert seg i karikaturstriden. Han er rystet over det blodige angrepet på det franske magasinet.

- Dette er et av de verste angrepene vi har sett på ytringsfriheten på mange år. En grusom terroraksjon og nok en omdreining i karikaturstriden som startet da Jyllands-Posten publiserte Muhammed-karikaturene for ti år siden. Dagens terrorangrep på Charlie Hebdo viser at denne striden tydeligvis ikke tar slutt. Vi er vitne til at sterke og skremmende krefter prøver å destruere det frie og åpne samfunn ved å produsere frykt. De har nok en gang vist at de ikke skyr noen midler, sier Åmås til Kampanje.

- Preget av frykt og redsel
Som kulturredaktør i Aftenposten frontet Åmås kravet om å møte drapstrusler med publisering av de omstridte karikaturtegningene.

- Jeg mente at Aftenposten burde trykke tegningene, men den linjen valgte ikke avisen. Etterpåklokskap tjener ingen, men i denne sivilisasjonsstriden er ytringsfriheten selve grunnlaget for den vestlige sivilisasjon. Da er det klokere å være modig enn å legge seg flat og være redd.

- Har norske medier latt seg kneble?

-  Frykt og redsel har nok preget mange redaksjoner i Norge helt fra karikaturstriden startet i 2005. Det var for eksempel ingen norske medier som deltok i den koordinerte, europeiske publiseringen av Muhammed-karikaturer. Blant annet var det flere franske aviser som trykket karikaturene for å markere at man ikke vil la seg true. Frykten har nok preget norske redaksjoner i større grad enn det man har sett ellers i Europa. Jeg vet sannelig ikke hva som er årsaken, sier Åmås.

- Har norske redaktører og journalister vært feige?

- Det er mulig å kalle det feighet, men det er samtidig legitimt å være redd for terror og vold. Men det får store konsekvenser for ytringsfriheten når redaksjonene lar seg skremme. Charlie Hebdo er blant redaksjonene som ikke lot seg kneble. I europeisk sammenheng er det ingen tvil om at norske medier har vært feige, fastslår Åmås.

- Vanskelig å håndtere
Generalsektretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund mener norske medier må kunne beskyldes for feighet under den mangeårige karikaturstriden.

- Feighet er ikke en for sterk karakteristikk. Samtidig har denne striden vært vanskelig å håndtere for mediene, men det er jo nettopp i slike sitasjoner ytringsfriheten er viktig å verne om og kjempe for. Norske medier har vært redde for konsekvensene av å publisere karikaturene og det tror jeg de fleste forstår er en naturlig frykt. Jeg antar at mange nå deler Norsk Presseforbunds håp om at ytringsfriheten ikke skal lide av det forferdelige som har skjedd i Paris i dag. 

- Men tror du redaktører og journalister vil bli enda mer forsiktige etter dagens angrep?

- Jeg håper at redaktørene føler seg like frie som i går og som om dette ikke har skjedd. Men dette er en vanskelig sak for mediene. Hvis du som journalist eller redaktør ikke vet om det som publiseres utsetter deg selv og kolleger for stor fare, så blir man preget av det. Under karikaturstriden så vi at mange slet og unnlot å publisere kontroversielt innhold fordi konfliktnivået var så høyt. Det vil vi se nå også. Ytringsfriheten lider som følge av striden rundt Muhammed-karikaturene.

- Bør norske medier publisere karikaturtegningene som et svar på terrorangrepet på det franske magasinet?

- Jeg ser at mange mener at de bør gjør det. Jeg er mest opptatt av at journalister og redaktører skal utøve sin jobb fritt, slik de gjorde før angrepet i dag og før karikaturstriden begynte, svarer Stavrum.

- Enda flere blir redde
Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener nordmenn er blitt mer opptatt av ytringsfriheten under karikaturstriden.

- Det er mitt inntrykk at folks forståelse for at ytringsfriheten er den mest grunnleggende menneskerettighet er blitt styrket under karikaturstriden. Flere har fått opp øynene for ytringsfrihetens verdi. Likevel er det grunn til å være bekymret for at enda flere nå blir redde for religiøst motivert terror, sier han.

Før jul offentliggjorde Fritt Ord undersøkelsen «Status for ytringsfriheten i Norge».

- Undersøkelsen viste at den vanlige nordmann er mer redd for religiøst motivert terror enn terror fra høyre – og venstreekstreme.

Mediehus forsterker sikkerheten
Både Åmås og Stavrum tror terrorangrepet mot den franske redaksjonen vil utløse  mer omfattende sikkerhetstiltak i norske mediehus. Terrorangrepene 22. juli og karikaturstriden har allerede ført til innskjerpelser og  i ettermidddag varsler NRK, TV 2, VG, Aftenposten og Dagbladet at de styrker sikkerheten som følge av terroren i Paris.

- Jeg tror dagens terrorangrep vil føre til enda mer sikkerhet rundt norske og europeiske redaksjoner.  Dermed blir det enda en omdreining i sikkerhetsindustrien. Det blir mer redsel for å provosere ekstreme religiøse terrorister, sier Åmås.

- Før kunne man spasere rett inn i en redaksjon og konfrontere journalister og redaktører. Nå er redaksjonene innelåst, sier Stavrum.