Tidligere denne uken kunne Dagsavisen presentere at de endelig har funnet sin arvtaker etter mangeårig sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm, som forsvant til Avisa Oslo tidligere i år. 

Andreas Heen Haaland-Carlsen har fått oppgaven i å forvalte Dagsavisen fremover. Han ønsker seg en «tydelig avis som engasjerer leserne med sterke historier hvor vi viser fram konsekvenser av endringer som foregår rundt oss». 

Men skal vi tro Klassekampen kan det bli vanskeligere sagt enn gjort. Overfor Dagsavisens konkurrent, påpeker flere lesere og medievitere heller det motsatte.

- Jeg synes det er en god avis. Men de har ikke helt funnet sin nisje, sier tidligere LO-leder og Ap-politiker Gerd-Liv Valla til Klassekampen.

Professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, Paul Bjerke, tar den ett steg lenger:

- De har gått fra å være en sentral del av den norske medievirkeligheten til å bli en nokså perifer aktør, sier han til Klassekampen.

Han mener avisen, som i år måtte se sin pressestøtte minke betydelig, ikke har en tydelig profil.

- De har ingen nisje, ikke noe sted hvor de er best, sier Paul Bjerke.

Kampanje har tidligere omtalt hvordan Dagsavisen sliter med kutt i pressestøtten, frekvenskutt og underskudd. Dagsavisen har igangsatt en rekke tiltak som halvering av frekvens i papirutgaven og nedbemanning i løpet av 2023 for å demme opp for kutt i støtte og økende utgifter.