I  morgen møtes toppsjefene i tre norske mediekonsern til debatt på Kampanjes mediekonferanse «Media Business» på Hotel Continental onsdag 31. august: Det er Polaris Media-sjef Per Axel Koch, Schibsted Norge-sjef Didrik Munch og Amedia-sjef Are Stokstad.

Bakteppet er den dramatiske utviklingen i annonsemarkedet, som fortsetter å utløse skred på skred med kutt og nedbemanninger. Bare forrige uke la Polaris Media frem en kuttplan med en ramme på 300 millioner kroner, mens Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen varslet sine ansatte om at de kommende kuttene i avisen vil føre med seg «betydelig nedbemanning».

Les mer: Samles til toppmøte om annonsekrisen på Media Business

Leder for Norsk Journalistlag (NJ), Thomas Spence, er bekymret. Allerede for to år siden mente han vi snakket om en historisk mediekrise. Det fikk han ikke gehør for hos norske medieledere, som mente at Spence var med på å svartmale situasjonen.

- Det er litt uheldig at NJ roper så høyt om historisk mediekrise – det er ikke min oppfatning. Situasjonen er krevende, men det fins også en masse muligheter. Vi må tilpasse kostnadene til utfordringene vi ser på inntektssiden, men vi må parallelt jobbe med det digitale gjennombruddet. Vi må være effektive og skape nye inntekter, sa konsernsjef Per Axel Koch i Polaris Media til Kampanje i 2014.

Les også: Står overfor historisk mediekrise

- Alvoret er, om mulig, større
Nå har situasjonen gått fra vondt til verre, mener Spence.

- Vi lever i høy grad i den samme krisen. Når det har gått to år siden jeg sa det, så viser det at alvoret om mulig er enda større. Finansieringen av journalistikken er like krevende og uoversiktlig, og når det gjelder innholdet i journalistikken, så er det en lang rekke ubehagelige faktorer: nedleggelser av lokalkontorer, korrespondenter som trekkes hjem, færre spesialmedarbeidere økt arbeidstid og mer press på journalisten. Det gjør nok at vi dessverre opplever flere svarte hull eller blindsoner og viktige samfunnsområder der journalistene ikke er til stede som før, sier han.

Spence mener at de medielederne som ikke ville ta ordet «krise» i sin munn for to år siden har tatt feil.

- Hvis ikke dette har vært krise, så vet jeg ikke hva. Jeg tror de fleste vil være enige i det nå. Det viktige er at vi fokuserer på hva løsningen er og hvordan vi kan bevare hovedtrekkene i mediemangfoldet og den kritiske journalistikken, sier Spence.

- En grunnleggende uro
Han mener krisen har fått konsekvenser både for dem som har mistet jobben sin og for dem som har blitt værende.

- Når så mange redaksjoner og mediehus har vært i omstilling og i nedbemanning, og mistet kollegaer, sniker det seg inn en grunnleggende uro om hva det vil si å være journalist og hvordan det blir fremover. Derfor ser man ofte at folk forlater bransjen, selv om de ikke må, for å søke mer trygghet og forutsigbarhet. Det er en bransjeoppgave å sørge for at man beholder gnisten og å få hele samfunnet til å forstå verdien av journalistikk og media.

Men NJ-lederen ønsker ikke nye beskyldninger om svartmaling, og understreker at det produseres mye godt innhold også midt i krisen.

- Det lages fantastisk mye bra journalistikk i Norge, ofte i verdensklasse. Paradokset er at mulighetene aldri har vært større, men den faktiske hverdagen er full av stengsler, press og krav, slik at få av mulighetene blir brukt.

Tror på frivillige løsninger
- Mediesjefene trekker ofte frem nye annonseløsninger, programmatiske reklamekjøp og kommersielle produkter som eksempler på tiltak som skal få dem ut av krisen. Blir det satset nok på journalistikken?

- Nei, det synes jeg nok ikke. De tingene du nevner er utrolig viktig for å beholde og skape inntekter med svære, multinasjonale selskaper, men vi må ikke ende opp med å gjøre dette til et teknologispørsmål. Vi må lage bedre, mer relevant og nær journalistikk. Vi er i en vanskelig overgangsfase, det vil være en farlig vei å gå hvis man lar være å satse på innhold.

- Må journalistene som har levert innholdet til mediehusene også ta sin del av ansvar for krisen vi står oppe i?

- Ja, vi har alle et ansvar for å bli bedre. Men jeg tror få kan beskylde journalistene for ikke å ville satse på innhold.

- Tror du mediehusene vil komme i mål med kuttene uten å gå til oppsigelser?

- Vi tror og kommer til å jobbe for det på hver eneste arbeidsplass. Vi verken vil eller kan oppheve kapitalismen. Det er eierne og styrene som bestemmer om det skal nedbemannes. Vi vil sørge og argumentere for frivillige løsninger og anstendig behandling av ansatte i tråd med norsk arbeidslov. Det er avgjørende for å komme oss gjennom krisen samlet og sterke.