Det nærmer seg lønnsforhandlinger, i en mediebransje som i vår har vært preget av nyheter om store kostnadskutt og nedbemanninger. Amedia skal spare opp til en halv milliard kroner, Dagbladet kan komme til å kutte 50 stillinger, Polaris må kanskje kutte og Schibsted utelukker ikke nedbemanning.
- Vi står overfor en historisk krise som mediene i hele verden aldri har vært i nærheten av, sa NJ-leder Thomas Spence til Kampanje tidligere i måneden.
Samtidig som bransjen er i krise, er fagforeningen opptatt av at lønnsutviklingen for journalister skal være på linje med den som finner sted i samfunnet for øvrig. Neste uke setter Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) seg til forhandlingsbordet, og NJ varmet før påske opp til forhandlingene med et åpent brev til en rekke medieledere, medieeiere og myndighetene. «Store nedbemanninger i redaksjonene vil svekke medienes muligheter til å omstille seg til store endringer i bruker- og annonsemarkedet, og til å utføre sitt journalistiske oppdrag lokalt, regionalt og nasjonalt. Nye kutt på toppen av tøffe omstillinger de siste årene, kan også føre til pessimisme og uro, og gjøre mediebransjen mindre attraktiv for unge talenter», heter det i brevet.
NJ krever samtidig at medieeierne svarer på situasjonen i bransjen ved å «avstå fra urimelig høye krav til avkastning de neste årene», at de avstår fra nedbemanning for å opprettholde normale driftsmarginer og at de avstår fra «provoserende lønnsøkninger, bonus- og incentivprogram». Av medieledelsen krever NJ at de behandler alle ansatte med respekt og anstendighet, og at eventuell nedbemanning skjer gjennom frivillige løsninger, samt at også de «avstår fra provoserende lønnsøkninger, bonus- og incentivprogram».
Mener Spence svartmaler
Konsernsjef i Polaris Media, Per Axel Koch, er på reise på nordvestlandet når Kampanje treffer ham på telefonen. Siden februar har han reist rundt til de 30 mediebedriftene i konsernet, og nå er turen kommet til Møre-Nytt, Vikebladet Vestfossen, Fjordenes Tidende, Fjordingen, Sunnmøringen og Sunnmørsposten. Koch sier det ikke er tvil om at utfordringene er store på inntektssiden, men mener det er viktigere å fokusere på hvordan de skal lykkes med «det digitale gjennombruddet». Han mener fokuset til Spence er uheldig.
- Det er litt uheldig at NJ roper så høyt om historisk mediekrise – det er ikke min oppfatning. Situasjonen er krevende, men det fins også en masse muligheter. Vi må tilpasse kostnadene til utfordringene vi ser på inntektssiden, men vi må parallelt jobbe med det digitale gjennombruddet. Vi må være effektive og skape nye inntekter, sier Koch til Kampanje.
Han lar seg inspirere av hva særlig VG har fått til digitalt, og sier en rekke av deres egne aviser også ligger godt an, mens andre trenger mer drahjelp. Koch sier de kommer til å konkretisere hva som kommer av kutt i konsernet før sommeren.
- Vi vil jobbe for å få til ting på vår måte, og har hatt gode resultater siden vi startet opp. Vi gjør det vi kan i fremtiden for å lykkes, og jeg mener vi skal klare å håndtere tiltakene, sier Koch.
Oppfordrer NJ til moderasjon
Konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST Media Group, som eier Dagens Næringsliv og før jul i fjor kjøpte Morgenbladet, er også en av medielederne NJ har stilet brevet til. Han synes det er vanskelig å svare på kravene, som han mener er generelt utformet.
- Kommer sjefene i NHST til å vise moderasjon?
Bjørkavaag ler i den andre enden.
- Jeg hadde et for dårlig 2013, så jeg kommer i hvert fall til å vise moderasjon. Noen ledere har oppnådd gode resultater, andre dårlige, sier Bjørkavåg.
Han benytter anledningen til å komme med en oppfordring til NJ:
- Nå er vi snart inne i lønnsforhandlingene. Svaret til NJ må være: Gjør selv det dere ber andre om å gjøre, sier Bjørkavåg.
Har fjernet resultatbasert lønn
Konsernsjef i Amedia, Are Stokstad, ønsker ikke å kommentere brevet fra NJ. Han ser på det som en generell meningsytring, og viser til at de har kommentert noen av kravene andre steder. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt medielederne i konsernet kommer til å vise moderasjon, viser han til direktør for utgiverspørsmål og kommunikasjon, Stig Finslo, som sier følgende om lønnssystemet i konsernledelsen i Amedia:
- Det er ingen i konsernledelsen har avtaler som inkluderer muligheten for bonus eller resultatbasert lønn for 2013 eller 2014, sier Finslo til Kampanje.
- Gjelder dette også lederne i Amedias aviser?
- Noen få ledere kom inn under ordningen med resultatbasert lønn for 2013. I avisene er det også i 2014 mulighet for en resultatbasert andel av samlet utbetaling, etter nærmere kriterier. Vi foretar løpende vurderinger av nivået på lønnsreguleringer hvert år, men det ligger ingen ting hos oss som innebærer provoserende lønnsøkninger eller utvidelse av eksisterende resultatbaserte ordninger – snarere tvert imot, sier Finslo.
Når det gjelder kravet om å behandle de ansatte med respekt og anstendighet, understreker Finslo at dette er noe Amedia er opptatt av.
- Det legger vi stor vekt på. Vi hadde nylig en lederkonferanse hvor vi diskuterte behovet for å redusere kostnadsnivået, og minnet om at det skal skje på en ryddig måte. Vi skal følge lover og avtaleverk og være transparente og åpne, sier Finslo.
- Må alltid effektivisere
Også konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Norges største mediehus, Schibsted, er satt opp som mottaker av det åpne brevet fra NJ. Ryssdal har følgende kommentar til brevet:
- Schibsted er i likhet med NJ meget opptatt av «medienes muligheter til å omstille seg til store endringer i bruker- og annonsemarkedet, og til å utføre sitt journalistiske oppdrag». Vi har satt oss som mål å bygge digitale mediehus i verdensklasse, og det investerer vi mye ressurser i å klare, skriver Ryssdal i en e-post til Kampanje.
Han skriver at Schibsted er villig til å leve med noe lavere marginer i en omstillingsfase, men at målet samtidig må være at mediehusene skal drives på en økonomisk fornuftig måte, siden det er «grunnleggende for å opprettholde slagkraft og selvstendighet». Når det gjelder kravet fra NJ om å avstå fra nedbemanning, minner Ryssdal om at det er viktig å hele tiden se på hvordan man kan kutte kostnader og effektivisere.
- I en periode med en så dramatisk transformasjon som det mediebransjen er inne i nå, så må lederne i mediehusene vurdere alle muligheter for å effektivisere i de enkelte mediehus, skriver han.
NJ krever at medieeierne «avstår fra å gi provoserende lønnsøkninger, bonus- og incentivprogram til medielederne». Ryssdal minner om at Schibsted har økt sin markedsverdi fra 15 til 40 milliarder kroner, og forsvarer lønnssystemet mediekonsernet opererer med i de 29 landene det er tilstede, som er en blanding av fast og variabel lønn.
- En konsekvens av dette systemet er også at det gir ledere lavere variabel lønn i perioder der virksomheten har en svakere utvikling. I Norge har lønnsutviklingen til ledere i mediehusene vært moderat, og det gjenspeiler at mediebransjen er inne i en krevende, digital transformasjon, skriver Ryssdal til Kampanje.
Kommentér