Da Mediebedriftenes Landsforening (MBL) la frem sin nye undersøkelse om betalingsvilje, stod de såkalte«gratispassasjerene» sentralt. «Gratispassasjerene» er i større grad yngre mediebrukere og 67 prosent er i alderen 18-44 år. 55 prosent av de som plasserer seg i denne gruppen er menn.

Begrepet har fått direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse, til å tenne på alle plugger.

«Det kan og bør legges til at menneskene MBL kaller gratispassasjerer betaler for tilgang til innholdet gjennom å donere sin tid, oppmerksomhet og betydelig mengder data/informasjon om seg selv, interesser, etc til det aktuelle mediehuset og dets partnere,» skriver han i en kommentar på Facebook.

Les mer: - Gratispassasjerene betaler, MBL!

Les mer:  Derfor vil ikke gratispassasjerene betale for nyheter

- Ville ikke brukt begrepet
Når Kampanje kontakter Tor Jacobsen, som er direktør for brukermarked i Schibsted, er han noe mer forsiktig i ordbruken enn Waterhouse

- Vi ville ikke brukt begrepet gratispassasjerer. Vi har to primære inntekter – annonser og abonnement. Begge er vesentlig for oss i dag og vil også være det i fremtiden, sier Jacobsen til Kampanje.

Han har ikke tro på at denne kombinasjonen av inntektsstrømmer vil endre seg med det første.

- Jeg tror at det fremover vil det være en miks av lesere som ikke er abonnenter og som velger å bruke det tilbudet vi har åpent og dermed finansiere journalistikken gjennom at de eksponeres for annonser, og den andre gruppen som er betalende og innloggede abonnenter. Vi har tro på at den miksen vil fortsette, men at andelen betalende abonnenter vil øke, sier han.

Saken fortsetter etter bildet.

Enig med Waterhouse:

Sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen er enig med Torgeir Waterhouses kritikk av MBLs begrepsbruk. - Det er ekstremt arrogant, sier han. Foto: Nettavisen

Nettavisen-redaktør: - Ekstremt arrogant
En som proklamerer at Waterhouse har et godt poeng, er Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum;

- Jeg er 100 prosent enig med Waterhouse. Det er ekstremt arrogant å kalle brukerne for gratispassasjerer. Hvis man ikke evner å lage en forretningsmodell som også er lønnsom for brukerne, er problemet på mediesiden, ikke brukersiden, sier han til Kampanje. 

Og Stavrum forteller at han ikke ville valgt å bruke begrepet «gratispassasjerer» om Nettavisens lesere.

- På Nettavisens vegne vil jeg si at jeg er glad i hver eneste bruker vi har, jeg ville aldri finne på å kalle leserne våre for gratispassasjerer.

- Hisser meg ikke opp
Redaksjonssjef i Dagbladet Pluss, Bjørn Bore,  ikke hisser seg ikke opp over bruken av begrepet «gratispassasjer». 

- Nå jobber jo jeg i Dagbladet Pluss, og vi snakker om abonnenter eller ikke-abonnenter. Jeg har aldri brukt dette begrepet, sier Bore til Kampanje.

- Men hva tenker du om problemstillingen?

- Jeg skjønner hva MBL mener og hva Waterhouse mener. Det viktige er at vi finner forretningsmodeller som finansierer den journalistikken vi trenger. Jeg hisser meg ikke opp over verken MBL eller Waterhouse, sier han til Kampanje

Bore vil likevel kaste seg inn i begrepsdebatten med et annet begrep han ønsker å problematisere; 

- Men dette ordet betalingsmur er mer problematisk. Ingen ville sagt at Rema 1000, Oslo Kino, NSB eller Netflix opererer med betalingsmur, men når avisene tar seg betalt for innhold, er det enkelte som reagerer på det. De trenger et kurs i markedsøkonomi, mener Bore. 

Svarer på kritikken:

- Vi kunne valgt å kalle denne gruppen noe annet, for eksempel «Brukere av gratis innhold» eller «Lesere av innhold det ikke må betales for», sier MBL-sjef Randi S. Øgrey. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix.

MBL: - Kunne å valgt å kalle gruppen noe annet
Administrerende direktør Randi S. Øgrey skriver i et svar til Torgeir Waterhouse sin kritikk at han har rett i at også «gratispassasjerene» betaler for seg.

- Torgeir Waterhouse har helt rett i at norske mediebrukere gir av sin tid, oppmerksomhet og betydelig mengder data/informasjon om seg selv, interesser, etc. Dette er selvsagt også en valuta som er en faktor i det store bildet. Når vi har brukt begrepet «gratispassasjerer», så omtaler vi en andel av et nasjonalt representativt utvalg over 18 år. Dette er en klassifisering vi har gjort for å sette egenskapene til de ulike gruppene på spissen. Ikke alle «papirlesere» leser kun papir, ikke alle «gratispassasjerer» leser kun innhold. Hensikten med inndelingen har vært å synliggjøre at det finnes ulike grupper som tiltrekkes av ulike typer medier, plattformer og type betalingsløsninger, skriver hun i en e-post.

- Vi kunne valgt å kalle denne gruppen noe annet, for eksempel «Brukere av gratis innhold» eller «Lesere av innhold det ikke må betales for». Det viktige er hva denne gruppen mediebrukere sier om sitt nyhetstilfang og bruk. De som ikke abonnerer har i større grad problemer med å orientere seg i nyhetsbildet og finne nyheter de interesser seg for, stoler i mindre grad på nyhetene, leser i mindre grad nyheter med andre synspunkter enn egne og bruker i mindre grad et variert utvalg av kilder til nyheter.

- I undersøkelsen oppgir 61 prosent under 30 år at de ikke har noen avisabonnement i dag. Dersom en stor andel av den norske befolkning har problemer med å orientere seg i nyhetsbildet og ikke klarer å følge med på hva som skjer, kan det bli et demokratisk problem. Om ikke mediene klarer å engasjere lesere og få disse leserne til å forstå at nyhetene handler om dem, har både mediene og samfunnet en utfordring.